Luftrensere – en ren fornøyelse

Uppdragstest

Luftrensere – en ren fornøyelse

Luftrensere.
Foto: Frazer Waller
Luftrensere.
Foto: Frazer Waller
Luftrensere.
Foto: Frazer Waller
Luftrensere.
Foto: Frazer Waller
Laboratorietest

Allergisk eller ikke – kvaliteten på inneluften blir stadig viktigere. En luftrenser kan gjøre stor forskjell, men produsentenes kapasitetsmål er ofte vanskelige å tolke, og det er ikke lett å sammenligne ulike fabrikater.

Laboratorietest
Testfakta research Publicerad: 26 sep, 2017

Svevestøv fra avgasser og dekk fører til at stadig flere byer innfører begrensninger for biltrafikk. I Stockholm er det for eksempel forbudt å bruke piggdekk i særlig utsatte gater. I Tyskland diskuteres et fremtidig forbud mot dieselbiler i byer. Men også våre egne boliger er en stor kilde til skadelige luftforurensninger. Her slipper byggematerialer, møbler og klær fra seg støv og noen ganger også skadelige kjemikalier. En del mennesker sliter dessuten med pollenallergi. De mikroskopiske partiklene forekommer ikke bare utendørs, de følger med klærne våre og kommer inn gjennom åpne vinduer og ventilasjon.

Mange bruker luftrenser for å redusere problemene. Men luftrenseren blir også et stadig vanligere innslag i forbrukernes hjem der ingen er plaget av allergier eller har luftveisproblemer. Tilbudet av både produsenter og modeller har også økt kraftig. Som forbruker er det ikke alltid lett å tolke og sammenligne de ulike tekniske beskrivelsene av kapasiteten som produsentene velger å fremheve.

Hva kreves av en luftrenser?

Det grunnleggende spørsmålet er selvsagt luftrenserens evne til å rense luften. Men hva betyr egentlig mål som kubikkmeter luft per time eller rommets areal i kvadratmeter for resultatet?

Ulike produsenter og forhandlere har også ulike anbefalinger for hvor mange ganger luften i rommet bør renses per time. Det svenske Astma- och Allergiförbundet har utarbeidet retningslinjer som henvender seg til alle typer forbrukere. De tar blant annet hensyn til både luftrenserens ytelse og tekniske egenskaper, som for eksempel lydnivå og energiforbruk. En luftrenser som brukes i et soverom bør kunne rense luften to ganger i timen. Lydnivået skal ved denne effekten helst ikke overstige 37 desibel, noe som omtrent tilsvarer lyden fra en vanlig mekanisk ventilasjon i en bolig.

For å finne ut om produsentene lever opp til de grunnleggende kravene, har Testfakta Research på oppdrag fra produsenten Blueair gjennomført en sammenlignende laboratorietest av luftrensere på det nordiske og britiske markedet.

Kapasitetsmessig representerer utvalget luftrensernes mellomsegment. Produsentenes kapasitetsangivelser varierer kraftig, og bransjen mangler en enhetlig måte å oppgi verdier på. Noen modeller oppgir kapasiteten i kvadratmeter, andre i kubikkmeter. Og ofte oppgis bare hvor gode de er på å sirkulere luften i rommet, ikke hvor gode de er på å rense luften.

Slik testet vi ...

Testene er utført av de akkrediterte og uavhengige laboratoriene Intertek Testing & Certification og IBR Laboratories i Storbritannia. De er inndelt i fire momenter: luftrensing ved 37 desibel, luftrensing ved maksimal effekt, brukervennlighet og ozonutslipp. Luftrensingen gjelder evnen til å rense luften for pollen og støv.

... og fikk ut tydelige resultater

I den samlede vurderingen av utfallet veier luftrensekapasiteten av naturlige årsaker tyngst, uansett effektnivå. Kort sagt viser testresultatene svært stor variasjon i evnen til å rense luften. Det er i noen tilfeller også store avvik mellom effekten som oppgis av produsentene og den som oppnås i testen. Et eksempel på dette er Stadler Form, som på maksimal effekt oppgir at den klarer et rom på 50 kvadratmeter, men som bare når opp til 14 kvadratmeter.
Den klart beste målte luftrensekapasiteten har Blueair Classic 405. Allerede på lav effekt klarer Blueair å rense luften i et rom på 41 kvadratmeter, sammenlignet med 5–24 kvadratmeter for de øvrige.

Luftrenseren Airfree P100 viste ingen merkbar luftrenseeffekt på pollen og støv i laboratoriets test. Airfree produserer nesten ingen merkbar luftstrøm, ettersom den ikke har vifte. Airfree har en teknologi som bygger på luftkonveksjon og forbrenning av forurensninger ved hjelp av et varmeelement som varmer opp inntaksluften til 200 °C. Ifølge Airfree kan man ikke måle produktets ytelse med den metoden som er benyttet i testen vår, ettersom den ikke filtrerer, men ødelegger forurensningene i luften. For å måle Airfrees effekt må luften gjennomgå en mikrobiologisk analyse, noe som tyder på at den bare vil ha effekt på bakterier og andre mikroorganismer og ikke på pollen og støv.

Også brukervennligheten ble undersøkt

Ved vurdering av luftrensernes brukervennlighet har laboratoriets eksperter blant annet evaluert utformingen av kontroller og knapper, og hvor enkelt det er å skifte filter. De fleste luftrenserne er ganske enkle å bruke, men filterbytte kan være litt vanskelig på noen modeller. Blant annet dras totalkarakteren for Wilfa og Blueair noe ned på grunn av et mer komplisert filterbytte.

Ozongass ikke noe problem

Nettopp ozon og luftrensere har vært flittig debattert. Ozon kan dannes av luftrensere som bruker en filterteknikk der luften renses ved at partiklene lades (ioniseres). Ozonet dannes når også luften som inneholder partikler blir ionisert. EU har tydelige retningslinjer, ozon som overstiger bestemte grenseverdier kan være helsefarlig. Men testen viser at ingen av luftrenserne oversteg noen slike grenseverdier. 

 

Fakta om testen

Testfakta Research har på oppdrag av produsenten Blueair gjennomført en laboratorietest av luftrensere. Hensikten med testen er å sammenligne ytelsen for et utvalg av konkurrerende fabrikater på det nordiske og britiske markedet.

Laboratorietesten er utført av Intertek Testing & Certification og IBR Laboratories i Storbritannia. Testfakta har utarbeidet testprotokollen i samarbeid med laboratoriene.

Følgende luftrensere er testet:

  • Blueair Classic 405
  • Wood's ELFI 300
  • Philips AC3256
  • Coway AP-1008DH
  • Electrolux EAP300
  • Fellowes AeraMax DX95
  • Meaco CA-HEPA 47x5
  • Wilfa AP-5W
  • DēLonghi AC150
  • Dyson Pure Cool Link TP02
  • Stadler Form Viktor V-002
  • Airfree P100

Utvalget er gjort av Testfakta Research, med utgangspunkt i modeller som klarer å rense et middels stort rom. Men ettersom det ikke finnes noen enhetlig måte å deklarere på, varierer kapasitetsangivelsene kraftig mellom de valgte produktene. Noen har oppgitt kvadratmeter og andre kapasitet i kubikkmeter, og dessuten ved ulike effektinnstillinger.

Alle luftrenserne, bortsett fra Airfree P100, suger ved hjelp av en mekanisk vifte den forurensede luften inn gjennom ulike typer filter som fjerner partiklene i luften. Airfree P100 drar inn den forurensede luften med luftkonveksjon, uten noen mekanisk vifte. Sagt på en enkel måte så betyr luftkonveksjon at luften i rommet blir trukket til en varmekilde. Airfree P100 renser luften for partikler ved at den varmes opp til 200 °C. Luften kjøles deretter ned igjen før den går tilbake ut i rommet.

Laboratorietesten omfatter følgende momenter:

  1. Målinger ved 37 dB, eller nærmest under 37 dB:

·      Luftrensekapasitet for pollen og støv

·      Lydnivå (instrumentell måling)

·      Energiforbruk

  1. Målinger ved maks. effekt:

·      Luftrensekapasitet for pollen og støv

·      Lydnivå (instrumentell måling)

·      Lydnivå (subjektiv måling)

·      Energiforbruk

  1. Brukervennlighet

·      Bytte og rengjøring av filter

·      Display og menyer

·      Kontroller

·      Programmering og innstillinger

  1. Utslipp av ozon

 

Luftrenserens evne til å rense luften er testet i henhold til teststandard ANSI/AHAM AC-1-2015. I testen måler man luftrenserens evne til å eliminere ulike typer partikler (støv og pollen) fra luften i et rom. Rensekapasiteten angis i CADR (Clean Air Delivery Rate), som viser til luftrenserens kapasitet uttrykt i kubikkmeter ren luft per time.

Produsentene oppgir kubikkmeter luft per time, eller hvor stort romareal i kvadratmeter luftrenseren klarer å rense. Kubikkmeter luft per time sier imidlertid ingenting om luftrenserens evne til å rense luften. Det handler mer om viftens kapasitet. Hvis partiklene som suges inn ikke filtreres bort, går de ut i rommet igjen.

Hvor mange kvadratmeter luftrenseren klarer avhenger delvis av rensekapasiteten (CADR), men også av hvor mange ganger i timen luften i rommet bør renses. Ifølge det svenske Astma och Allergiförbundet bør en luftrenser for soverommet rense luften to ganger i timen. Et soverom på 25 kvadratmeter og med en takhøyde på 2,4 meter har et volum på 60 kubikkmeter. For å klare å rense luften, bør luftrensekapasiteten (CADR) da ligge på minst 120 kubikkmeter i timen. Hvis man vil at luften i rommet skal renses tre, fire eller fem ganger i timen (som en del produsenter og forhandlere anbefaler), må luftrenseren ha større kapasitet.

Lydnivået er et viktig aspekt, ettersom luftrenseren ofte brukes til å rense luften på soverommet. Ifølge Astma och Allergiförbundets retningslinjer skal luftrenserens rensekapasitet settes i sammenheng med lydnivået. Hvis en luftrenser har ulike viftehastigheter, skal kapasiteten måles ved en effektinnstilling som gir et lydnivå nærmest under eller på 37 dB.

I testen er luftrensernes ytelse målt ved et lavere lydnivå (nærmest under eller på 37 dB) og ved maks. effekt. Før målingene er lydnivået målt ved ulike effektinnstillinger for å finne det effektnivået som ligger nærmest under eller på 37 dB. Måling av lydnivået er gjort i et kontrollert laboratoriemiljø som etterligner virkelige forhold i hjemmet. Målingene er utført 1 meter fra luftrenseren og fra alle vinkler (den gjennomsnittlige verdien angir luftrenserens lydnivå).

I tillegg til den instrumentelle målingen av lydnivå har laboratoriet latt en gruppe trenede ingeniører vurdere hvor forstyrrende lyden er ved ulike effektnivåer. Vurderingen er gjort ved det laveste og høyeste effektnivået. 

De fleste luftrensere har relativt lav effekt (W), men ettersom de er beregnet på å gå mer eller mindre kontinuerlig, er effektforbruket likevel viktig. Effektforbruket er målt ved 37 dB og ved maksimal effekt.

Vurderingen av brukervennlighet er utført av eksperter på laboratoriet.

Enkelte luftrensere renser luften ved hjelp av vanlige filter og ionisering. Ionisering innebærer at partiklene i luften lades negativt og deretter fester seg på en positivt ladet metallplate inne i luftrenseren. Hvis en ioniserende luftrenser ikke bare lader partiklene, men også selve luften, blir det dannet ozon. Over visse grenseverdier innebærer ozon en helsefare. Gjeldende grenseverdier for ozon (EUs retningslinjer) er 0,055 ppm (parts per million). Laboratoriet har målt forskjellen i ozoninnhold mellom inngående og utgående luft fra de ulike luftrenserne.

Ingen av de testede luftrenserne slapp ut ozon over gjeldende EU-anbefaling (0,055 ppm). Høyest ozonnivå ble målt på Philips, med 0,011 ppm.

Måleresultatene fra testen er tolket og karaktersatt i samråd med laboratoriet. Karaktersettingen gjøres på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. Karakterer under 3 gis kun dersom ytelsen er dårlig, eller dårligere enn det man kan forvente seg for denne type produkt.

 

Karakterene fra de ulike delmomentene er slått sammen til en totalkarakter med følgende vekting:

Målinger ved 37 dB, eller nærmest under 37 dB: 45 %

  • Luftrensekapasitet for pollen og støv 67 % (33 + 33 %)
  • Lydnivå (instrumentell måling) 22 %
  • Energiforbruk 11 %

Målinger ved maks. effekt: 45 %

  • Luftrensekapasitet for pollen og støv 67 % (33 + 33 %)
  • Lydnivå (instrumentell måling) 22 %
  • Energiforbruk 11 %

Brukervennlighet: 10 %

  • Bytte og rengjøring av filter 50 %
  • Display og menyer 17 %
  • Kontroller 17 %
  • Programmering og innstillinger 17 %

 

Ladda ner tabell med testresultat som PDF

Fler nyheter

Laboratorietest

Robotstøvsugere – så godt gjør de rent

Ha ikke for høye forventninger når du kjøper robotstøvsuger, og vær nøye med hvilken maskin du velger. Testfaktas test av sju ulike merker viser at evnen til å gjøre rent varierer kraftig.

Laboratorietest

Store forskjeller i kvalitet mellom vinterdresser

Vil du at barnet ditt skal slippe å fryse i vinter, gjelder det å velge riktig vinterdress. Flere av årets plagg er ikke vanntette, til tross for at de lover det, viser Testfaktas test.

Laboratorietest

Flere regnsett lekker

Alle regnsett er tette når de er nye. Men etter en tids bruk er det flere som lekker, viser Testfaktas test.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Smart børste best for plakk og tannkjøtt

Bytt til elektrisk tannbørste, er ofte tannlegens råd. Men hvor mye bedre blir det med en elektrisk tannbørste, og er det noen forskjell på ulike modeller? Testfakta Research har testet seks ulike modeller i premiumklassen. Resultatet bekrefter tannlegens råd, men viser også at noen modeller er klart mer effektive.

Laboratorietest

Den beste bleien for babybaken

Det er større forskjell i pris enn i kvalitet mellom bleier, viser Testfaktas test. Det er mulig å spare tusenvis av kroner ved å velge riktig fabrikat.

Laboratorietest

Bilbarnestoler gir ulik beskyttelse

Riktig bilbarnestol kan være avgjørende når ulykken er ute. Testfaktas test viser at stolene gir ulik beskyttelse for barnet. – Det er ekstra tydelig når det gjelder kollisjon fra siden, sier professoren i trafikksikkerhet.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Penseltest avslører stor forskjell på effektivitet og resultat

At en malingspensel tar opp og slipper fra seg malingen på en kontrollert måte er avgjørende for ytelsen. I Testfakta Researchs store laboratorietest av malingspensler for bruk innendørs ble en videreutviklet utgave av Jordan Ultimate testvinnere.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Luftrensere – en ren fornøyelse

Allergisk eller ikke – kvaliteten på inneluften blir stadig viktigere. En luftrenser kan gjøre stor forskjell, men produsentenes kapasitetsmål er ofte vanskelige å tolke, og det er ikke lett å sammenligne ulike fabrikater.

Laboratorietest

Takbokser kan være livsfarlige i kollisjon

Flere vanlige takbokser består ikke Testfaktas kollisjonstest. Ski og støvler flyr som prosjektiler, eller så seiler hele boksen av.

Laboratorietest

Klassiker utklasser i saksetest

Det er verd å legge noen ekstra kroner i en klassisk merkesaks, viser Testfaktas test. Flere andre modeller klipper dårlig allerede som nye og blir raskt dårligere av slitasje.

Laboratorietest

God kattemat trenger ikke å koste skjorta

Ja – den dyrere kattematen er bedre. Men det er usikkert om premiummerkenes høye priser virkelig er begrunnet. Det viser Testfaktas laboratorietest av åtte ulike tørrfôr.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Test av dusjhåndklær

Testfakta Research har på oppdrag av Rusta AB gjennomført en laboratorietest av kvaliteten på dusjhåndklær. Hensikten med testen er å sammenligne kvaliteten på Rustas håndklær med noen av de større fabrikatene på markedet. Rustas håndklær klarer seg gjennomgående bra i testen og oppfyller kravene for Testfaktas kvalitetsmerking Verified Quality & Performance.

Laboratorietest

Puten er like viktig for søvnen som sengen

En god pute er like viktig for nattesøvnen som en god seng. Men det er vanskelig å vite hva man får når man kjøper en pute. Testfakta har testet åtte forskjellige merker.

Om Testfakta

Sedan 2001 har Testfakta underlättat köpbeslut och påverkat tillverkare genom oberoende tester, guider och journalistik.

Läs mer om Testfakta här.