Støpejernspannene steker ujevnt på induksjonsplaten

Støpejernspannene steker ujevnt på induksjonsplaten

Støpejernspannene er gode på å holde på varmen, men er dårlige på å fordele varmen jevnt, viser Testfaktas test. Foto: Shutterstock

Slitesterke, absolutt! Men hvis du har det travelt og vil utnytte induksjonsplatens hurtighet, er ikke støpejernspannen noe godt valg.

Kristina von Dolwitz
Kristina von Dolwitz Publicerad: 4 Apr, 2018

For den som er lei av oppripede stekepanner i miljøskadelige materialer, er kanskje en panne i støpejern et mer holdbart alternativ. Testfakta har testet sju ulike panner – tre klassiske støpejernspanner, tre med emaljert stekeflate og en panne i såkalt lettvektsstøpejern. Det tyske laboratoriet SLG har undersøkt pannenes varmeegenskaper, hvor lette de er å bruke og selvsagt hvor godt de steker.

Panner i støpejern har rykte på seg for både å holde på og fordele varmen godt. Totalt sett har pannene i testen ganske riktig bedre evne til å holde på varmen enn slipp-lett-pannene Testfakta har undersøkt tidligere. Varmespredningen er derimot ikke helt tilfredsstillende, ifølge laboratoriet.

– Når stekepannene ble varmet opp på maksimal varme, ble enkelte punkter i pannen ekstremt varme. Og selv om vi testet å varme dem opp med moderat varme, ble ikke varmen i pannene tilstrekkelig jevn, sier Lisa Hartstein, testleder i SLG.

Det er tydelig at hvis man vil ha utbytte av støpejernets fordeler, skal man ikke stresse pannene. Materialets ekstremt varmeledende evne i kombinasjon med induksjonsplatens hurtighet ser ganske enkelt ikke ut til å være noen god kombinasjon. For at varmen skal bli jevnere fordelt, må pannen varmes opp saktere, på lavere temperatur.

– Produsentene burde informere om at man ikke skal bruke høy temperatur på induksjonsplaten sammen med støpejern, noe langt fra alle gjør, sier Lisa Hartstein.

Når det gjelder selve stekingen, fikk alle pannene i testen godkjent. Men best stekeresultat ble det i pannen fra Fiskars, noe laboratoriet konkluderte med etter å ha stekt både egg, pannekaker og kjøtt i pannene.

[PDF]

Å steke egg og pannekaker bra er en stor utfordring for de fleste stekepanner. I noen støpejernspanner satte eggene seg fast i bunnen, og i andre ble pannekakene ujevnt stekt. Kjøttet klarte derimot alle ganske bra, selv om Skeppshult utmerket seg som litt bedre.

Et minus for støpejernspannene er at de ofte veier betydelig mer enn andre stekepanner. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at Ronneby Bruks panne i lettvektsstøpejern ble vurdert som mest brukervennlig av laboratoriet.

– Det er stor forskjell på en panne som veier 1,6 kg og en som veier 3,4, slik Skeppshults panne gjør. Ronneby Bruks panne var klart mer brukervennlig med sin lave vekt og gripevennlig håndtak i gummi, sier Lisa Hartstein.

Laboratoriet målte også hvor lett det var å brenne seg på pannenes håndtak under steking. Lavest temperatur på håndtaket ble målt på Ronneby Bruks panne med gummihåndtak. Håndtaket på Skeppshults stekepanne er i metall og ble så varmt da pannen ble oppvarmet at det krever grytekluter for at man ikke skal brenne seg.

Etter stekingen vurderte laboratoriets testpanel i tillegg hvor lette pannene var å rengjøre. Her fikk Fiskars og Ica best karakter, mens pannene fra Le Creuset, Ikea og Cervera krevde en ekstra arbeidsinnsats før de ble helt rene.

Fakta om testen

Det tyske laboratoriet SLG har sammenlignet åtte ulike støpejernspanner på oppdrag fra Testfakta. Tre av disse er belagt med en svart emaljert stekeflate (Fiskars, Ikea og Le Creuset). Stekepannen fra Ronneby Bruk er en såkalt lettvektspanne og veier nesten halvparten så mye som de andre. Pannenes utvendige diameter er alle rundt 28 cm. Men den innvendige diameteren varierer mellom 18 og 25 cm. Alle målingene i testen ble gjort på induksjonsplate, bortsett fra sikkerhetstesten, som ble gjennomført på gassflamme.

Tekniske målinger
Varmefordeling

Stekepannenes varmefordeling ble målt i henhold til teststandarden CEN/TS 12983-2. Labben varmet opp strøsukker i pannene og observerte hvor jevnt sukkeret smeltet i pannen. Temperaturen i pannens varmeste punkt ble målt.

Oppvarmingstid, energiforbruk og varmeholding

Labben varmet opp 1 liter solsikkeolje til 200 grader i stekepannene. Oppvarmingstid og energiforbruk ble målt. Deretter målte labben hvor lang tid det tok for oljen å avkjøles til 175, 150 og 120 grader. Målingen ble gjentatt ytterligere en gang.
 

Stekeytelse

Fettfordeling
25 g kokosfett ble plassert i midten av stekepannen. Pannene ble deretter oppvarmet på middels temperatur, og det ble notert hvordan fettet smeltet og fordelte seg i pannen.

Steke egg
Pannene ble smurt med 5 gram olje og varmet opp til middeltemperatur. 6 egg ble knekt og stekt til all eggehvite var stivnet. Labben vurderte hvor jevnt eggene ble stekt og hvor lett de løsnet fra pannen.

Steke pannekaker

Pannene ble smurt med 5 gram olje og varmet opp på middels temperatur til 200 grader. Deretter stekte labben 4 pannekaker i hver panne. De to siste pannekakene ble vurdert ut fra hvor jevnt de var stekt. Testet er basert på standarden EN60350-2.

Steke kjøtt

Pannene ble smurt med 5 gram olje og varmet opp på middels temperatur til 180 grader. To tykke skiver svinekjøtt på drøyt 300 gram hver ble stekt i 3 minutter på hver side. Labben vurderte kjøttbitenes stekeflate og hvor jevnt de var brunet.

Brukervennlighet

Et panel på tre personer (en mann og to kvinner) vurderte stekepannenes ergonomi og hvor lette de var å rengjøre.

Sikkerhet: risiko for brannskader
Det ble målt hvor godt stekepannenes håndtak isolerer mot varme i henhold til standarden EN 12983-1. Et centimeterhøyt lag med olje ble oppvarmet til 200 grader, og etter 30 minutter ble temperaturen målt på håndtak og sidehåndtak.

Ladda ner tabell med testresultat som PDF

Fler nyheter

UPPDRAGSTEST

Feil toalett til hytta gir høyere strømutgifter

Et forbrenningstoalett krever verken tilgang til vann eller avløp, og man slipper den ubehagelige jobben med å tømme latrinen. Men det er store forskjeller i ytelse, sikkerhet og energiforbruk – en kald vinterdag kan en spyling trekke all varmen ut av hytta, viser Testfakta Researchs laboratorietest av fem modeller på det nordiske markedet.

Overlegen vinner ved test av sju espressomaskiner

God og smaksrik – eller som en kopp tynn traktekaffe. Selv om man bruker nøyaktig samme kaffebønner, får espressoen ulikt resultat. Testfakta har testet sju automatiske kaffemaskiner.
 

Sammenlignende laboratorietest av kofferter på det nordiske markedet

Håndtak som faller av og hjul som går i stykker – en ødelagt koffert kan virkelig ødelegge feriestemningen. Vi har testet sju ulike kofferter, og det er store forskjeller på hvor godt de holder.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Smart børste best for plakk og tannkjøtt

Bytt til elektrisk tannbørste, er ofte tannlegens råd. Men hvor mye bedre blir det med en elektrisk tannbørste, og er det noen forskjell på ulike modeller? Testfakta Research har testet seks ulike modeller i premiumklassen. Resultatet bekrefter tannlegens råd, men viser også at noen modeller er klart mer effektive.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Luftrensere – en ren fornøyelse

Allergisk eller ikke – kvaliteten på inneluften blir stadig viktigere. En luftrenser kan gjøre stor forskjell, men produsentenes kapasitetsmål er ofte vanskelige å tolke, og det er ikke lett å sammenligne ulike fabrikater.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Test av dusjhåndklær

Testfakta Research har på oppdrag av Rusta AB gjennomført en laboratorietest av kvaliteten på dusjhåndklær. Hensikten med testen er å sammenligne kvaliteten på Rustas håndklær med noen av de større fabrikatene på markedet. Rustas håndklær klarer seg gjennomgående bra i testen og oppfyller kravene for Testfaktas kvalitetsmerking Verified Quality & Performance.

Laboratorietest

Robotstøvsugere – så godt gjør de rent

Ha ikke for høye forventninger når du kjøper robotstøvsuger, og vær nøye med hvilken maskin du velger. Testfaktas test av sju ulike merker viser at evnen til å gjøre rent varierer kraftig.

Laboratorietest

Store forskjeller i kvalitet mellom vinterdresser

Vil du at barnet ditt skal slippe å fryse i vinter, gjelder det å velge riktig vinterdress. Flere av årets plagg er ikke vanntette, til tross for at de lover det, viser Testfaktas test.

Laboratorietest

Flere regnsett lekker

Alle regnsett er tette når de er nye. Men etter en tids bruk er det flere som lekker, viser Testfaktas test.

Laboratorietest

Den beste bleien for babybaken

Det er større forskjell i pris enn i kvalitet mellom bleier, viser Testfaktas test. Det er mulig å spare tusenvis av kroner ved å velge riktig fabrikat.

Om Testfakta

Sedan 2001 har Testfakta underlättat köpbeslut och påverkat tillverkare genom oberoende tester, guider och journalistik.

Läs mer om Testfakta här.