Store forskjeller mellom luftrensere i Testfaktas test

Uppdragstest

Store forskjeller mellom luftrensere i Testfaktas test

Samtlige luftrenseres lydnivå ble målt ved 37 dB eller like under dette, og ved maksimal effekt, fra en meters avstand. Foto: Frazer Waller
Laboratorietest

En god luftrenser kan forbedre luftkvaliteten betydelig både hjemme og på jobben. Men det er store forskjeller på hvor godt luftrenserne faktisk renser luften. Det viser Testfaktas omfattende laboratorietest.

Laboratorietest
Testfakta Research
Testfakta Research Publisert: 28 Feb, 2019

Svevestøv fra eksos og dekk fører til at stadig flere byer innfører begrensninger for biltrafikk, dieselbiler og piggdekk. Men også våre egne boliger og arbeidsplasser er en stor kilde til skadelige luftforurensninger. Her slipper byggematerialer, møbler og klær fra seg støv, partikler og skadelige kjemikalier. 

Mennesker som er allergiske mot pollen kan også oppleve det innendørs, ettersom de mikroskopiske pollenpartiklene følger med inn på klærne våre og gjennom åpne vinduer og ventilasjon.

Mange bruker luftrenser for å redusere problemene og forbedre luftkvaliteten. Ettersom en luftrenser også fjerner bakterier, virus og støv, gir de et generelt sunnere innemiljø. Derfor er luftrensere et stadig vanligere innslag i både hjem og kontorer, også når ingen er plaget av verken allergier eller luftveisproblemer. 

Tilbudet av både produsenter og modeller har også økt kraftig. Men som forbruker er det ofte vanskelig å tolke og sammenligne de ulike tekniske beskrivelsene av kapasiteten som produsentene velger å fremheve. Og hva betyr tallene for luftrensernes evne til virkelig å rense luften? Testfakta har testet.

Det svenske Astma- och Allergiförbundet har utarbeidet retningslinjer som henvender seg til alle typer forbrukere. De tar blant annet hensyn til både luftrenserens ytelse og tekniske egenskaper, som for eksempel lydnivå og energiforbruk. En luftrenser som brukes i et soverom bør kunne rense luften to ganger i timen. Lydnivået skal ved denne effekten helst ikke overstige 37 dB, noe som omtrent tilsvarer lyden fra en vanlig mekanisk ventilasjon i en bolig.

For å finne ut om produsentene lever opp til de grunnleggende kravene, har Testfakta Research på oppdrag fra produsenten Blueair gjennomført en sammenlignende laboratorietest av luftrensere på det nordiske og britiske markedet. 

De uavhengige britiske laboratoriene Intertek og SGS-IBR har testet produktenes evne til å rense luften for pollen og støv ved 37 dB og maks. effekt, luftrensing og lydnivå ved maks. effekt, brukervennlighet og utslipp av ozon.

Testfaktas test viser at det er store forskjeller mellom luftrenserne. I den samlede vurderingen veier luftrensekapasiteten tyngst, men også lydnivå, energiforbruk og brukervennlighet teller i karakteren.

[PDF]

Best i test er Blueair Classic 405, som har helt overlegen luftrensekapasitet ved lavere effekt (under 37 dB) og best resultat på pollen ved maks. effekt.

Luftrenserne fra Philips og Stadler Form gjør det relativt bra og havner på andre- og tredjeplass.

Ved full effekt er luftrenseren fra Stadler Form best på å rense luften for støv, men har samtidig høyest støynivå av alle. Den har også høyest strømforbruk av alle de testede produktene.

Produktene fra Meaco, Dyson og Wilfa får lavest plassering i laboratorietesten. De har alle omkring fire ganger dårligere evne enn testvinneren til å rense luften i et soverom ved 37 dB eller i effektnivået nærmest under dette.

Slik ble utvalget gjort

Utvalget er gjort av Testfakta Research. Kapasitetsmessig representerer utvalget mellomsegmentet eller øvre segment blant luftrensere. Ettersom det ikke finnes noen enhetlig måte å oppgi verdiene på, varierer kapasitetsangivelsene kraftig mellom de valgte produktene. Noen har oppgitt kvadratmeter og andre kapasitet i kubikkmeter. Kubikkmeter kan vise bare til luftstrømmen gjennom luftrenseren og ut i rommet, eller til hvor godt de faktisk renser luften for skadelige partikler.

Alle luftrenserne i utvalget suger ved hjelp av en mekanisk vifte inn den forurensede luften gjennom ulike typer filter som fjerner partiklene i luften. 

Slik testet vi

Testfakta Research har på oppdrag av produsenten Blueair gjennomført en sammenlignende laboratorietest av luftrensere. Hensikten med testen er å sammenligne ytelsen for et utvalg av konkurrerende luftrenserfabrikater på det nordiske, tyske, britiske, polske og nederlandske markedet.

Laboratorietesten er utført av Intertek Testing & Certification og SGS-IBR Laboratories i Storbritannia. Testfakta har utarbeidet testprotokollen i samarbeid med laboratoriene. 

Følgende luftrensere er testet:

- Beurer LR 300

- Blueair Classic 405 

- Coway AP-1008DH

- DēLonghi AC150

- Dyson Pure Cool Link TP04

- Electrolux EAP300

- Fellowes AeraMax DX95

- Meaco CA-HEPA 47x5

- Philips AC3259/10

- Rowenta Intense Pure Air XL PU6020

- Soehnle Airfresh Clean Connect 500

- Stadler Form Roger

- Venta LP60

- Wilfa AP-5W

- Wood's ELFI 300

En del av luftrenserne ble testet i 2017, den andre delen i løpet av andre halvår 2018. Samtlige modeller er aktuelle på de respektive markedene.

Laboratorietesten omfatter følgende momenter:

A. Målinger ved 37 dB, eller nærmest under 37 dB:

Luftrensekapasitet for pollen og støv

Lydnivå (instrumentell måling)

Lydnivå ved laveste effektinnstilling (subjektiv bedømmelse)

Energiforbruk

B. Målinger ved maks. effekt:

Luftrensekapasitet for pollen og støv

Lydnivå (instrumentell måling)

Lydnivå (subjektiv bedømmelse)

Energiforbruk

C. Brukervennlighet

Bytte og rengjøring av filter

Display og menyer

Kontroller

Programmering og innstillinger

D. Utslipp av ozon

Luftrenserens evne til å rense luften er testet i henhold til teststandard ANSI/AHAM AC-1-2015. I testen måler man luftrenserens evne til å eliminere ulike typer partikler (støv og pollen) fra luften i et rom. Rensekapasiteten angis i CADR (Clean Air Delivery Rate), som viser til luftrenserens kapasitet uttrykt i kubikkmeter ren luft per time.

En del av produsentene oppgir kubikkmeter luft per time, eller hvor stort romareal i kvadratmeter luftrenseren klarer å rense. Kubikkmeter luft per time sier imidlertid ingenting om luftrenserens evne til å rense luften. Det handler mer om viftens kapasitet. Hvis partiklene som suges inn ikke filtreres bort, går de ut i rommet igjen.

Hvor mange kvadratmeter luftrenseren klarer, avhenger delvis av rensekapasiteten (CADR), men også av hvor mange ganger i timen luften i rommet bør renses. Ifølge det svenske Astma och Allergiförbundet bør en luftrenser for soverommet rense luften to ganger i timen. Et soverom på 25 kvadratmeter og med en takhøyde på 2,4 meter har et volum på 60 kubikkmeter. For å klare å rense luften, bør luftrensekapasiteten (CADR) da ligge på minst 120 kubikkmeter i timen. Hvis man vil at luften i rommet skal renses tre, fire eller fem ganger i timen (som en del produsenter og forhandlere anbefaler), må luftrenseren ha større kapasitet. 

Lydnivået er et viktig aspekt, ettersom luftrenseren ofte brukes til å rense luften på soverommet. Ifølge det svenske Astma och Allergiförbundets retningslinjer skal luftrenserens rensekapasitet settes i sammenheng med lydnivået. Hvis en luftrenser har ulike viftehastigheter, skal kapasiteten måles ved en effektinnstilling som gir et lydnivå nærmest under eller på 37 dB.

I testen er luftrensernes ytelse målt ved et lavere lydnivå (nærmest under eller på 37 dB) og ved maks. effekt. Før målingene er lydnivået målt ved ulike effektinnstillinger for å finne det effektnivået som ligger nærmest under eller på 37 dB. Måling av lydnivået er gjort i et kontrollert laboratoriemiljø som etterligner virkelige forhold i hjemmet. Målingene er utført 1 meter fra luftrenseren og fra alle vinkler (den gjennomsnittlige verdien angir luftrenserens lydnivå).

I tillegg til den instrumentelle målingen av lydnivå har laboratoriet latt en gruppe trenede ingeniører vurdere hvor forstyrrende lyden er ved ulike effektnivåer. Vurderingen er gjort ved det laveste og høyeste effektnivået.  

De fleste luftrensere har relativt lav effekt (W), men ettersom de er beregnet på å gå mer eller mindre kontinuerlig, er effektforbruket likevel viktig. Effektforbruket er målt ved 37 dB og ved maksimal effekt.

Vurderingen av brukervennlighet er utført av eksperter på laboratoriet. 

Enkelte luftrensere renser luften ved hjelp av vanlige filter og ionisering. Ionisering innebærer at partiklene i luften lades negativt og deretter fester seg på en positivt ladet metallplate inne i luftrenseren. Hvis en ioniserende luftrenser ikke bare lader partiklene, men også selve luften, blir det dannet ozon. Over bestemte grenseverdier innebærer ozon en helsefare. Gjeldende grenseverdier for ozon (EUs retningslinjer) er 0,055 ppm (parts per million). Laboratoriet har målt forskjellen i ozoninnhold mellom inngående og utgående luft fra de ulike luftrenserne.

Ingen av de testede luftrenserne slapp ut ozon over gjeldende EU-anbefaling (0,055 ppm).

Måleresultatene fra testen er tolket og karaktersatt i samråd med laboratoriet. Karaktersettingen gjøres på en skala fra 1 til 10, der 10 er best. Karakterer under 6 gis kun dersom ytelsen er dårlig, eller dårligere enn det man kan forvente seg for denne type produkt.

Karakterene fra de ulike delmomentene er slått sammen til en totalkarakter med følgende vekting:

Målinger ved 37 dB, eller nærmest under 37 dB: 45 %

Luftrensekapasitet for pollen og støv 67 % (33 + 33 %)

Lydnivå (instrumentell måling) 22 %

Energiforbruk 11 %

Målinger ved maks. effekt: 45 %

Luftrensekapasitet for pollen og støv 67 % (33 + 33 %)

Lydnivå (instrumentell måling) 22 %

Energiforbruk 11 %

Brukervennlighet:10 %

Bytte og rengjøring av filter 50 %

Display og menyer 17 %

Kontroller 17 %

Programmering og innstillinger 17 %

Ingen forhøyede ozonnivåer

Eventuell ozonproduksjon fra luftrensere har vært flittig diskutert de siste årene. Ozon kan dannes av luftrensere som bruker en filterteknikk der luften renses ved at partiklene lades (ioniseres). EU har tydelige retningslinjer for ozon, ettersom ozon som overstiger bestemte grenseverdier kan være helsefarlig. 

Ingen av de testede luftrenserne viste forhøyede ozonnivåer. 

Kartlegg driftskostnaden før kjøpet

Alle luftrensere har en form for filter som renser luften. Partikler i luften blir sittende fast i filteret, og etter en tids bruk må filteret byttes ut. 

- Noen modeller har et forfilter for grovere partikler, som kan rengjøres. 

- Når det gjelder partikkel- og kullfiltrene, må du som oftest kjøpe nye når de må skiftes.

- Det varierer avhengig av merke og modell hvor mye et nytt filter eller en filterpakke koster, men regn med fra 400 kroner opp til over tusenlappen for et komplett filterskift. 

- Hvor ofte du bør skifte, avhenger av ulike faktorer, som hvor mye luftrenseren blir brukt, hvor stort filteret er (filteroverflaten) og hvor forurenset luften er.

Produsentene anbefaler ulike tidsintervaller for filterskift, alt mellom hver sjette måned til en gang årlig eller annethvert år. Noen modeller har en indikator som viser når filteret må skiftes.

TABLE OF TEST RESULTS

Fler nyheter

Laboratorietest

Bilbarnestoler gir ulik beskyttelse

Riktig bilbarnestol kan være avgjørende når ulykken er ute. Testfaktas test viser at stolene gir ulik beskyttelse for barnet. – Det er ekstra tydelig når det gjelder kollisjon fra siden, sier professoren i trafikksikkerhet.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Penseltest avslører stor forskjell på effektivitet og resultat

At en malingspensel tar opp og slipper fra seg malingen på en kontrollert måte er avgjørende for ytelsen. I Testfakta Researchs store laboratorietest av malingspensler for bruk innendørs ble en videreutviklet utgave av Jordan Ultimate testvinnere.

Laboratorietest

Takbokser kan være livsfarlige i kollisjon

Flere vanlige takbokser består ikke Testfaktas kollisjonstest. Ski og støvler flyr som prosjektiler, eller så seiler hele boksen av.

Laboratorietest

Klassiker utklasser i saksetest

Det er verd å legge noen ekstra kroner i en klassisk merkesaks, viser Testfaktas test. Flere andre modeller klipper dårlig allerede som nye og blir raskt dårligere av slitasje.

Laboratorietest

God kattemat trenger ikke å koste skjorta

Ja – den dyrere kattematen er bedre. Men det er usikkert om premiummerkenes høye priser virkelig er begrunnet. Det viser Testfaktas laboratorietest av åtte ulike tørrfôr.

Laboratorietest

Puten er like viktig for søvnen som sengen

En god pute er like viktig for nattesøvnen som en god seng. Men det er vanskelig å vite hva man får når man kjøper en pute. Testfakta har testet åtte forskjellige merker.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Lei av tomme batterier

Testfakta Research har utført en laboratorietest for å sammenlikne kapasitet og levetid for markedets vanligste AA-batterier. Testen viser at de bedre produktene har 20 til 40 % bedre kapasitet, avhengig av bruksområde.

Laboratorietest

Høyt nivå på energieffektive støvsugere

En støvsugers kapasitet sitter ikke bare i motoren, viser Testfaktas test. EUs nye krav til energieffektive støvsugere har heller hevet nivået på maskinene, mener laboratoriet.

Laboratorietest

Den skarpeste kniven i skuffen

Kniven kan bli din beste venn på kjøkkenet – hvis den er god og pleies godt. Men det er store forskjeller mellom merkene, og høyest pris er ingen garanti for en skarp kniv.

UPPDRAGSTEST

Testfaktas kvalitetsmerking av hundefôr

Formålet med Testfaktas kvalitetsmerking Certified Nutritional QualityTM er å løfte fram hundefôr med godt næringsinnhold. Kravene til kvalitetsmerkingen er strenge. Fôret gjennomgår en omfattende kjemisk analyse og må være på linje med anbefalingen for hver enkelt næringsparameter. Kvalitetsstempelet Certified Nutritional QualityTM sikrer dermed at fôret er velbalansert og inneholder alle næringsstoffer som er nødvendige for hunden.

Om Testfakta

Sedan 2001 har Testfakta underlättat köpbeslut och påverkat tillverkare genom oberoende tester, guider och journalistik.

Läs mer om Testfakta här.