Den skarpeste kokkekniven skjærer ikke hull i lommeboka

Den skarpeste kokkekniven skjærer ikke hull i lommeboka

Hvor mange papirstrimler tåler skarpheten? Foto: Moritz Dornbusch
Disse knivene ble testet. Foto: Rickard Kilström
Konturmåleren vurderer vinkelen og tykkelsen på eggen. Foto: Moritz Dornbusch
Kan kniven bøyes uten skade? Foto: Moritz Dornbusch
Testinnretning for måling av korrosjon. Foto: Moritz Dornbusch
Falltest fra 1,2 meters høyde. Foto: Moritz Dornbusch
Laboratorietest

En god kokkekniv i budsjettklassen? Testfakta har fått testet ti kniver med et pristak på 1000 kroner. Testen viser at mange kniver har høy kvalitet og at man kan få en virkelig god kokkekniv for noen hundrelapper. 

Laboratorietest
Testfakta Research / Peter Willebrand Publisert: 19 okt, 2021

Kokkekniven er det ultimate symbolet på den økte interessen for matlaging. Utvalget er enormt, og det samme er prisspennet. Alle vet også hvilken forskjell en god og skarp kniv gjør når man for eksempel skal hakke og kutte opp råvarene til høstens kjøttgryte. Er det da mulig å få en god kokkekniv uten å måtte punge ut med flere tusen kroner, som de fineste merkene ofte koster?

Testfakta Research har på oppdrag av den finske fabrikanten Fiskars fått testet ti kniver under 1000 kroner ved det uavhengige tyske laboratoriet VPA Prüf- und Zertifizierungs GmbH i Remscheid. Testen følger standardprotokollen og har blant annet testet skarphet, skarphet etter omsliping, bøyefasthet og korrosjon.

Stålets kvalitet og sammensetning er svært viktig for et knivblad. Høyt karboninnhold gjør stålet hardere, noe som også gir mulighet for skarpere sliping. Men høyt karboninnhold kan også gjøre bladet sprøere og mer ømfintlig for rust. Det som gjør at testvinneren Fiskars Hard Edge utmerker seg, er at karboninnholdet er lavest i testen. Årsaken til at det likevel var mulig å slipe bladet skarpere enn mange andre kniver i testen, er ifølge produktansvarlig hos Fiskars at de har utviklet en patentert teknologi som forsterker bladet ved kniveggen og holder lenger på skarpheten. Fiskars hevder at de på denne måten har klart å utvikle en kniv som kan måle seg med kniver der bladet produseres i betydelig dyrere stål, både når det gjelder skarphet og levetid.

[PDF]

Hard Edge er også den letteste kniven, noe som gjør at den kan føles litt vanskelig å styre når man for eksempel skal hakke grønnsaker. Den «skarpeste kniven i skuffen» direkte fra fabrikk er ellers Tefals, men den får til slutt lavere karakter fordi den ikke takler omslipingen like godt som Fiskars, Anders Petter og Ikea. Det skal understrekes at omslipingen har blitt utført med de samme enkle midlene som de fleste vanlige forbrukere benytter. Den er altså ikke utført av en profesjonell knivsliper, men med en våtstein som kan stilles i samme vinkel som knivbladet. Ved vurderingen av omslipingen er det derfor lagt stor vekt på hvor lenge den nye skarpheten holder, og i denne beregningen ligger IKEA og Fiskars langt foran konkurrentene. IKEAs kniv er svært skarp, men taper på at den har tykkere egg.

Totalt sett har det gått bra å få god skarphet på de fleste knivene, også når skarpheten var dårlig fra fabrikk. Totalkarakterene ligger også nær hverandre. Den dårligste kniven i testen – Exxent – utmerket seg allerede fra fabrikken med dårlig skarphet og grov egg. Dessuten viste den sprekker i bladet etter korrosjonsbadet, der bladet ble dyppet i en 60-graders saltløsning i seks timer.

I de andre testmomentene, som bøyefasthet og holdbarhet ved fall mot et steinunderlag, fikk samtlige kniver godkjent, med enkelte defekter for Mac og Wilfa. Knivene som produsentene hadde klassifisert som maskinoppvasksikre, ble kjørt 50 sykluser i en oppvaskmaskin. Utseende eller funksjon bør være intakt etterpå, men testen viste at både Sabatiers og Tefals utseende var svært negativt påvirket.

En generell konklusjon fra testen er at det er mulig å finne en god kokkekniv for noen hundrelapper, og ved å lære seg å slipe kniven på riktig måte kan man opprettholde både skarphet og lang levetid.

«Kjenn på kniven når du kjøper den!»

Petter Sander driver Knivspecialisten i Gävle og har slipt kniver profesjonelt for blant annet restauranter og storkjøkken i omkring 30 år.

– Generelt kan man si at du får det du betaler for, men det er absolutt mulig å finne gode kokkekniver for under 1000 kroner. Kvalitetskontrollen er derimot kanskje ikke like omfattende som for et dyrere alternativ, noe som gjør at samme type kniv hos for eksempel Ikea kan ha svært varierende kvalitet. Du kan få en kjempegod kniv, men også en som er dårligere. Unngå også lavprismarkeder og baklukeselgere, der finner man de dårligste knivene.

Men det finnes også dyrere og kjente varemerker som Petter Sander ikke synes lever opp til prisnivået. – Man kan vel si at du som forbruker må betale en god del for markedsføringen.

Han får ofte spørsmål om hva man bør tenke på når man kjøper en ny kniv. – En god kniv skal være skarp når du kjøper den. Jeg pleier å anbefale folk å kjenne på kniven først. Kjennes den skarp ut, ligger den godt i hånden? Det er jo ikke vits å kjøpe en kniv som bare blir liggende i skuffen.

Godt vedlikehold forlenger knivens levetid, understreker Petter Sander. Selv vanlige forbrukere kan komme langt med enkle midler. – Et bryne med keramikk eller diamant er kjekt å ha, men du kommer langt med de ulike rulletypene som finnes på markedet. Sørg bare for å vaske dem mellom hver gangs bruk. Pass også på å få med hele eggen når du bruker dem. Og vær tålmodig! Du behøver ikke å ta så hardt i, men det trengs kanskje mer enn 5–10 drag før eggen blir skarp, kanskje må du opp i 50–60 drag. Igjen: kjenn på kniven!

Fakta om testen

Det tyske laboratoriet VPA Prüf- und Zertifizierungs GmbH har på oppdrag av Testfakta testet ti rustfrie kokkekniver med en bladlengde på cirka 20 cm.

Følgende egenskaper er testet: 1. Knivens skarphet og holdbarheten på skarpheten (som ny og etter en enklere omsliping). 2. Praktiske tester (ved skjæring av vanlige matvarer). 3. Stålkvalitet og korrosjonsmotstand. 4. Holdbarhet mot slag og fall.

Skarphet og slitasjemotstand

Knivens opprinnelige skarphet ble målt ved å la hver kniv skjære tre ganger gjennom en bunt med et spesielt testpapir under kontrollerte former (tre skjæresykluser). Jo flere strimler kniven totalt klarer å skjære gjennom, desto skarpere er kniven.

Knivenes slitasjemotstand ble målt ved å måle hvor dypt knivene hadde klart å skjære gjennom papphaugen etter totalt seksti såkalte skjæresykluser. Deretter ble knivene slipt på en enkel knivsliper beregnet for forbrukere, og deretter ble skarpheten målt på nytt. (Deler av denne målemetoden er gjengitt i standarden EN ISO 8442-5:2004.)

Praktiske tester

Knivene ble brukt til å skjære i ulike matvarer for å vurdere kraften som trengs, hvor godt snittet blir, hvor mye matvaren presses sammen, hvor mye væske som presses ut samt hvor mye av matvaren som blir sittende fast på kniven. De ulike matvarene som ble testet, var gressløk, overmodne tomater, kjøtt, myk ost, hard ost, tykke gulrøtter og gresskar.

Stålkvalitet og korrosjonsmotstand

Hver kniv ble spent fast i en prøverigg, og kniven ble deretter bøyd med en kraft på 30 newton i 10 sekunder først i den ene og deretter i den andre retningen. Knivene må ikke vise noen deformasjon på mer enn 3º (testmetoden er beskrevet i standarden EN ISO 8442-1: 1998.)

Korrosjonstest

Knivbladene ble dyppet opp og ned i en 60 grader varm saltløsning (1 %) i seks timer. (Testmetoden beskrives i standarden EN ISO 8442-1: 1998.) Deretter gjorde laboratoriet en visuell vurdering av hvordan knivene klarer å motstå rustangrep.

Hardheten på knivstålet

Laboratoriet målte også hardheten i stålet. Dette angis i tabellen, men er ikke tatt med i karaktersettingen.

Holdbarhet mot slag og fall

Knivene ble sluppet fem ganger mot et sementgulv fra 1,2 meters høyde på følgende måte: med håndtaket rett ned, med knivryggen rett ned, med begge sidene av kniven ned. Hver kniv ble altså sluppet ned totalt 20 ganger. (Testmetoden beskrives i standarden EN ISO 8442-1: 1998.)

TABLE OF TEST RESULTS

Facebook Comments

Fler nyheter

Laboratorietest

Testfaktas test av senger

Testfaktas tester utføres av uavhengige og spesialiserte test‑ og forskningslaboratorier i Testfaktas laboratorienettverk. Testene av senger og madrasser utføres av tre ulike laboratorier med spesialisering innen ergonomi, konstruksjon, holdbarhet og kjemisk analyse. Formålet med Testfaktas tester er å løfte frem produkter med gode egenskaper, og å hjelpe fabrikanter og forhandlere med å utvikle sitt tilbud til forbrukeren.

Laboratorietest

Rusta lyslenke

Testfakta Research har på oppdrag av Rusta AB gjennomført en laboratorietest av Rustas lyslenke Outdoor LED Light System. Rustas lyslenke er testet sammen med sammenlignbare lyslenker fra Jula og Markslöjd. Lyslenken fra Rusta presterer gjennomgående godt og oppfyller kravene for Testfaktas kvalitetsmerking Verified Quality & Performance.

Laboratorietest

Testfaktas test av tørketromler

Testfaktas tester utføres av uavhengige og spesialiserte test‑ og forskningslaboratorier i Testfaktas laboratorienettverk. Testene fokuserer på tørketrommelens evne til å tørke vasken, støynivå, brukervennlighet og energieffektivitet. Formålet med testene er å løfte frem produkter med gode egenskaper, og å hjelpe fabrikanter og forhandlere med å utvikle sitt tilbud til forbrukeren.

Laboratorietest

Elvita tørketrommel CTT7800V

Testfakta Research har på oppdrag av elektronikk‑ og hvitevarekjeden Elon gjennomført en laboratorietest av Elvita tørketrommel. Tørketrommelen er testet sammen med sammenlignbare tørketromler fra Cylinda og Electrolux. Elvitas tørketrommel presterer gjennomgående godt og oppfyller kravene for Testfaktas kvalitetsmerking Verified Quality & Performance.

Laboratorietest

Testfaktas test av vaskemaskiner

Testfaktas tester utføres av uavhengige og spesialiserte test‑ og forskningslaboratorier i Testfaktas laboratorienettverk. Testene fokuserer på vaskemaskinenes evne til å vaske, skylle og sentrifugere, brukervennlighet og energieffektivitet. Formålet med testene er å løfte frem produkter med gode egenskaper, og å hjelpe fabrikanter og forhandlere med å utvikle sitt tilbud til forbrukeren.

Laboratorietest

Elvita vaskemaskin CTM7840V

Testfakta Research har på oppdrag av elektronikk‑ og hvitevarekjeden Elon gjennomført en laboratorietest av Elvita vaskemaskin. Vaskemaskinen er testet sammen med sammenlignbare vaskemaskiner fra Cylinda og Electrolux. Elvitas vaskemaskin presterer gjennomgående godt og oppfyller kravene for Testfaktas kvalitetsmerking Verified Quality & Performance.

Laboratorietest

Rustas ferdigblandede vindusspylervæske -18°C

Testfakta Research har på oppdrag av Rusta AB gjennomført en laboratorietest av Rustas ferdigblandede vindusspylervæske. Testen er utført av tyske Dekra og viser at spylervæsken presterer gjennomgående godt og oppfyller kravene til Testfaktas kvalitetsmerking Verified Quality & Performance med god margin.

Trådløs mister snart kraften

Trådløst høres praktisk ut, men plutselig kan det være slutt.

Testfaktas laboratorietest av sju batteridrevne støvsugere viser at en av dem ikke klarer mer enn seks minutters drift etter fullading.

– Med denne får man knapt nok støvsugd ett rom før man må stoppe, sier Albrecht Liskowsky, som er ansvarlig testleder på det tyske laboratoriet.

Elsykkelens bremser er for dårlige

Rekkevidden blir bedre og konstruksjonene mer stabile. Men noen av elsyklene har ikke gode nok bremser.

Laboratorietest

Best beskyttelse med den billigste sykkellåsen

Sykkelinteressen har skutt i været under pandemien. Samtidig har det vært en økning i antall sykkeltyverier. Hvilken lås skal man kjøpe for å stoppe tyven mest mulig effektivt? Testfakta har fått testet åtte vanlige sykkelåser, hvorav sju er sertifisert. Det viser seg at de billigste låsene gir best beskyttelse.

 

Om Testfakta

Sedan 2001 har Testfakta underlättat köpbeslut och påverkat tillverkare genom oberoende tester, guider och journalistik.

Läs mer om Testfakta här.