Plaster og papir, bandasje og bacon. Saksen er ikke det dyreste, men helt klart ett av de mest brukte redskapene i hjemmet. Likevel sliter mange av oss i årevis med dårlige sakser som vi av en eller annen grunn velger å beholde. Den dagen du bestemmer deg for å bytte, gjelder det imidlertid å følge med, slik at du ikke får et nytt irritasjonsobjekt i skuffen. Det er nemlig langt fra alle sakser som holder mål, viser Testfaktas test.
– Når det gjelder sakser er det detaljene som skiller de gode fra de dårlige, men det er tydelig at mange produsenter svikter. Enten har de ikke den nødvendige kunnskapen, eller så gir de blaffen i å kontrollere kvaliteten, sier Roger Hamby, forskningssjef ved det britiske laboratoriet Catra, som er spesialisert på stålverktøy.
Laboratoriet undersøkte saksenes klippeevne på 17 forskjellige typer materiale, som papir, gasbind, hard plastemballasje og bacon. Deretter ble saksene utsatt for slitasje som ligner på det som oppstår når man bruker dem. Saksene ble åpnet og lukket 5000 ganger i en maskin, og deretter ble klippeevnen testet på nytt. Resultatene viste enorme forskjeller: Fiskars Classic universalsaks klipper etter de 5000 syklusene i fremdeles bedre enn alle de andre saksene gjør som nye.
Dårligst resultat får saksen fra Master Class. Til tross for at den koster 130 kroner og at emballasjen skryter av titanharde blad, får den som ny godkjent bare i en tredjedel av klippetestene. Etter slitasjen er den helt ubrukelig – det eneste den da klarer å klippe er aluminiumsfolie.
– Det som er trist er at forbrukeren må stole på forhandleren, man kan jo ikke prøve en saks i butikken før kjøp fordi de alltid har emballasje, sier Roger Hamby.
Saksen fra Orthex utmerker seg også negativt. Den klipper svært godt i starten, men mister hele 90 % av klippeevnen etter slitasjen.
De store forskjellene skyldes dels utformingen av saksebladene og hvor godt de er sammenføyd.
– Før ble alle sakser satt sammen manuelt, og da kunne man justere for små avvik mellom bladene når de ble montert. Når produksjonen av sakser skjer maskinelt, må grunnmaterialet være helt nøyaktig fra starten. Det er det ofte ikke, noe som merkes på saksens funksjon, sier Roger Hamby.
Hvor godt saksene tåler slitasje påvirkes også av hardheten på stålet i bladene. Hvis kvaliteten er ujevn og ett blad har et hardere stål enn det andre, sliter det harde stålet på det som er mykere. Saksen kan da enten bli for løs eller klemme sammen og bli for stram.
Laboratoriet målte også hvilken kraft som kreves for å lukke saksen. Her får vinnersaksen fra Fiskars minus, fordi den er betydelig tregere enn de andre.
– En saks som skal takle mange ulike materialer må være litt tregere, ellers kommer den ikke til å holde like lenge. Er man svak i hendene kan man trenge en løsere saks, men da blir ikke klippeevnen like god. For et universalprodukt som denne må man inngå kompromisser i den ene eller andre retningen, sier Roger Hamby.