Ny test av luftrensere avslører store forskjeller i kapasitet

Ny test av luftrensere avslører store forskjeller i kapasitet

Lydnivået måles i en avstand på en meter. Foto: Redshift Photography
Lydnivået måles i en avstand på en meter. Foto: Redshift Photography
Bytte av filter vurderes, som en del av brukervennligheten: Foto: Redshift Photography
Bytte av filter vurderes, som en del av brukervennligheten: Foto: Redshift Photography
Menyer og kontroller vurderes, som en del av brukervennligheten: Foto: Redshift Photography
Menyer og kontroller vurderes, som en del av brukervennligheten: Foto: Redshift Photography
Instrumentet settes opp for å måle volumet av ren luft. Foto: Redshift Photography
Instrumentet settes opp for å måle volumet av ren luft. Foto: Redshift Photography
Standardisert pollen og støv ble brukt for å teste ytelsen til luftrenseren. Foto: Redshift Photography
Standardisert pollen og støv ble brukt for å teste ytelsen til luftrenseren. Foto: Redshift Photography
Luftrenseren evne til å redusere partikkelmengden i luften måles i 20 minutter. Foto: Redshift Photography
Luftrenseren evne til å redusere partikkelmengden i luften måles i 20 minutter. Foto: Redshift Photography
Mengden av partikler som skal spres i rommet, måles opp før testen. Foto: Redshift Photography
Mengden av partikler som skal spres i rommet, måles opp før testen. Foto: Redshift Photography
Laboratorietest

Testfaktas laboratorietest av luftrensere for rom av middels størrelse viser store forskjeller i evnen til å rense luften – til tross for likeverdig ytelse ifølge produsentenes opplysninger. Totalt er 13 modeller på det europeiske markedet testet og sammenlignet når det gjelder evnen til å eliminere luftforurensninger og allergene partikler.

Laboratorietest
Testfakta Research Publisert: 9 des, 2020

Luftrensere blir stadig vanligere i boliger, og produsentenes utvalg av produkter øker raskt. Det gjør også løftene om luftrensernes ytelse, ofte deklarert med kompliserte tekniske betegnelser og forkortelser som er vanskelige å forstå for en vanlig forbruker. Fraværet av en ensartet og lettforståelig måte å deklarere kapasitet og ytelse på, gjør det vanskelig å sammenligne og finne riktig produkt blant produktene som er på markedet.

Testfakta har på oppdrag fra den sørkoreanske produsenten Coway testet og sammenlignet et utvalg av 13 luftrensere med en deklarert kapasitet for mellomstore rom som tilsvarer 250–350 kubikkmeter ren luft per time – i bransjen betegnet som CADR (Clean Air Delivery Rate).
Testene er utført ifølge en standardprotokoll ved to uavhengige laboratorier i Storbritannia – SGS IBR og Intertek. Fokuset har vært luftrenserens evne til å rense luften for allergene partikler som pollen og finstøv.  Målingene er gjort mens luftrenserne har gått på maksimal effekt og på den effektinnstillingen som ikke medfører et forstyrrende lydnivå.

[PDF]

Ifølge Asthma and Allergy Nordics retningslinjer bør en luftrenser være i stand til å rense luften i et rom minst to ganger i timen. For å takle et mellomstort rom på 50 kvadratmeter, med en takhøyde på 2,4 meter, kreves det da en kapasitet på minst 240 kubikkmeter ren luft i timen. Med tanke på at luftrenseren ofte står i et soverom, er det viktig at den kan levere ren luft ved et lydnivå som ikke er forstyrrende. Ifølge WHO går grensen for søvnforstyrrende bakgrunnslyd allerede ved 30 dB, omtrent som svak vindsus. I våre målinger har vi gått ut fra et lydnivå på 37 dB så nært som en meter fra luftrenseren, noe som tilsvarer cirka 30 dB på to meters avstand.

— De fleste luftrensere har trinnvis effektinnstilling, og vi måtte derfor måle på hvert trinn for å finne innstillingen som ga 37 dB eller det som er nærmest under, sier Stephen Higgins, ingeniør i Intertek.
Ved maksimal effekt var avviket i lydnivå drøye 10 dB. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i realiteten betyr det et opplevd lydnivå som er nesten fordoblet. En luftrenser som ligger rundt 60 dB, støyer altså dobbelt så mye i våre ører som en på 50 dB, fortsetter Stephen Higgins.

Til tross for en kapasitet som var likeverdig på papiret, viste testen store forskjeller i luftrensingsevne. De beste luftrenserne klarte å produsere 170–180 kubikkmeter ren luft allerede ved 37 dB, noe som er langt mer enn den dårligste klarte på maksimal effekt og et lydnivå på nærmere 50 dB.

Rensekapasiteten for partikler styres i stor grad av filterets overflate, noe som forklarer hvorfor filtrene er utformet som et trekkspill. Men også typen av filter spiller inn. I tillegg til en form for HEPA-filter har noen fabrikater også aktivt kull som fjerner gassformede stoffer og dufter, eller en ioniserende teknologi som gjør at partiklene lettere setter seg fast i filteret.

— I luftrensingstesten har vi brukt både støv og pollen for å dekke et bredt spekter av partikkelstørrelser med ulike egenskaper. De minste partiklene måler ned til 0,5 mikrometer og tilsvarer finstøv eller luftforurensninger i bymiljø. I resultatene kan vi se ganske tydelige forskjeller i filterteknologien, der noen fabrikater har større problemer med å fange inn de små partiklene, sier Simon Harkis, laboratoriesjef hos SGS IBR.

Fire fabrikater utmerker seg som bedre enn de andre – Coway, Vax, Philips og Winix. Best sammenlagt er Coway, takket være svært god ytelse på støv og finpartikler, både ved 37 dB og ved maksimal effekt.


 

Fakta om testen

Testfakta Research har på oppdrag fra den koreanske produsenten Coway gjennomført en sammenlignende laboratorietest av luftrensere for mellomstore rom. Hensikten med testen er å sammenligne ytelsen for et representativt og sammenlignbart utvalg av luftrensere på det europeiske markedet.

Utvalget er gjort av Testfakta Research og omfatter modeller fra de største varemerkene på det europeiske markedet. Kapasitetsmessig representerer utvalget mellomsegmentet av luftrensere. Mellomsegmentet defineres som luftrensere med en deklarert kapasitet på CADR1 250–350 kubikkmeter i timen, tilsvarende et romareal på 50–70 kvadratmeter2.
Ettersom det ikke finnes noen enhetlig måte å oppgi verdiene på, varierer kapasitetsangivelsene kraftig mellom de valgte produktene. Noen har oppgitt kvadratmeter og andre kapasitet i kubikkmeter. Kubikkmeter kan vise bare til luftstrømmen, eller til hvor godt de faktisk renser luften for skadelige partikler.
Alle luftrenserne i utvalget har en mekanisk vifte som suger inn den forurensede luften gjennom ulike typer filter som fjerner partiklene i luften. En del produkter har også andre renseteknologier som ionisering og UV-lys.

CADR (Clean Air Delivery Rate) er et etablert kapasitetsmål i bransjen og angir luftrenserens evne til å rense luften for partikler.
Beregnet ut fra et rom med en takhøyde på 2,4 meter og at luften i rommet renses minst to ganger per time.

Laboratorietesten er utført av Intertek Testing & Certification og SGS-IBR Laboratories i Storbritannia. Vurdering av brukervennlighet og måling av lydnivå er gjort ved Intertek og måling av luftrensingskapasitet ved SGS-IBR. Testprotokollen er basert på offisielle krav og retningslinjer og er utarbeidet i samråd med de utførende laboratoriene.

Følgende luftrensere er testet:

  • Coway AP-1220B

  • Philips AC2889/10

  • Blueair Classic 280i

  • Mi (Xiaomi) AC-M9-AA

  • Woods AL 310 / ELFI 300

  • Rowenta Pure Air Genius PU3080

  • Sharp UA-PG50E-W

  • Stadler Form Roger Little

  • Dyson TP04

  • Vax AC02AMV1

  • Soehnle AirFresh Clean Connect 500

  • Alfda ALR300 Comfort

  • Winix WACU300

Samtlige modeller er aktuelle og selges på det europeiske markedet. Electrolux, som er en stor aktør innen luftrensere, tilbyr ikke lenger noen luftrenser i mellomsegmentet. Den tidligere modellen EAP300 er faset ut og er ikke lenger tilgjengelig på markedet.

Laboratorietesten omfatter følgende momenter:

A. Målinger ved 37 dB, eller nærmest under 37 dB:

  • Luftrensekapasitet for pollen og støv

  • Lydnivå (instrumentell måling)

  • Energiforbruk

B. Målinger ved maks. effekt:

  • Luftrensekapasitet for pollen og støv

  • Lydnivå (instrumentell måling)

  • Energiforbruk

C. Brukervennlighet

  • Bytte og rengjøring av filter

  • Display og menyer

  • Kontroller og eventuell fjernkontroll

  • Programmering og innstillinger

Luftrenserens evne til å rense luften er testet i henhold til teststandarden ANSI/AHAM AC-1-2015. I testen måler man luftrenserens evne til å eliminere ulike typer partikler (støv og pollen) fra luften i et rom. Rensekapasiteten angis i CADR (Clean Air Delivery Rate), som viser til luftrenserens kapasitet uttrykt i kubikkmeter ren luft per time.

Hvor mange kvadratmeter luftrenseren klarer, avhenger av rensekapasiteten (CADR) koblet til hvor mange ganger i timen luftvolumet i rommet bør renses. Ifølge det nordiske Astma og Allergiforbundet bør en luftrenser til soverommet rense luften to ganger i timen. Et soverom på 25 kvadratmeter og med en takhøyde på 2,4 meter har et volum på 60 kubikkmeter. For å klare å rense luften, bør luftrensekapasiteten (CADR) da ligge på minst 120 kubikkmeter i timen. Hvis man vil at luften i rommet skal renses tre, fire eller fem ganger i timen (som en del produsenter og forhandlere anbefaler), må luftrenseren ha tilsvarende større kapasitet.

Lydnivået er et viktig aspekt, ettersom luftrenseren ofte brukes til å rense luften på soverommet. Ifølge Allergiforbundets retningslinjer skal luftrenserens rensekapasitet settes i sammenheng med lydnivået. Allergiforbundet angir at lydnivået i et soverom ikke bør overstige 30 dB(A), noe som er i tråd med WHOs grense for søvnforstyrrende bakgrunnslyd.

I testen er luftrenserens ytelse målt ved 37 dB(A) og ved full effekt. Før målingene er lydnivået målt ved samtlige effektinnstillinger for å finne det effektnivået som ligger nærmest under eller på 37 dB. Måling av lydnivået er gjort i et kontrollert laboratoriemiljø. Målingene er utført 1 meter fra luftrenseren og fra alle vinkler (gjennomsnittsverdien angir luftrenserens lydnivå). 37 dB(A) tilsvarer 30 dB(A) på drøye 2 meters avstand, noe som kan være en rimelig avstand i et soverom av normal størrelse på cirka 10 m2.

De fleste luftrensere har relativt lav effekt (W), men ettersom de er beregnet på å gå mer eller mindre kontinuerlig, er effektforbruket likevel viktig. Effektforbruket er målt ved innstillingen som gir 37 dB(A) og ved maksimal effekt.

Vurderingen av brukervennlighet omfatter blant annet filterbytte, innstillinger og kontroller samt display og menyer. Vurderingen er utført av eksperter på laboratoriet.

Enkelte luftrensere renser luften ved hjelp av vanlige filter og ionisering. Ionisering innebærer at partiklene i luften lades negativt og deretter fester seg på en positivt ladet metallplate inne i luftrenseren. Hvis en ioniserende luftrenser ikke bare lader partiklene, men også selve luften, blir det dannet ozon. Over bestemte grenseverdier innebærer ozon en helsefare. Gjeldende grenseverdier for ozon (EUs retningslinjer) er 0,055 ppm (parts per million). Laboratoriet har målt forskjellen i ozoninnhold mellom inngående og utgående luft fra de ulike luftrenserne. Ingen av de testede luftrenserne slapp ut ozon over gjeldende EU-anbefaling (0,055 ppm).

Måleresultatene fra testen er tolket i samråd med laboratoriet. Karaktersettingen er gjort på en skala fra 1 til 10, der 10 er best, basert på laboratoriets testresultat.  Karakterer under 6 gis kun dersom ytelsen er dårlig, eller dårligere enn det man kan forvente for denne type produkt.

Karakterene fra de ulike delmomentene er slått sammen til en totalkarakter med følgende vekting:

Målinger ved 37 dB, eller nærmest under 37 dB: 45 %

  • Luftrensekapasitet for pollen og støv 67 % (33 + 33 %)

  • Lydnivå (instrumentell måling) 22 %

  • Energiforbruk 11 %

Målinger ved maks. effekt: 45 %

  • Luftrensekapasitet for pollen og støv 67 % (33 + 33 %)

  • Lydnivå (instrumentell måling) 22 %

  • Energiforbruk 11 %

Brukervennlighet: 10 %

  • Bytte og rengjøring av filter 50 %

  • Display og menyer 17 %

  • Kontroller 17 %

  • Programmering og innstillinger 17 %

TABLE OF TEST RESULTS

Fler nyheter

Støpejernspannene steker ujevnt på induksjonsplaten

Slitesterke, absolutt! Men hvis du har det travelt og vil utnytte induksjonsplatens hurtighet, er ikke støpejernspannen noe godt valg.

Overlegen vinner ved test av sju espressomaskiner

God og smaksrik – eller som en kopp tynn traktekaffe. Selv om man bruker nøyaktig samme kaffebønner, får espressoen ulikt resultat. Testfakta har testet sju automatiske kaffemaskiner.
 

Sammenlignende laboratorietest av kofferter på det nordiske markedet

Håndtak som faller av og hjul som går i stykker – en ødelagt koffert kan virkelig ødelegge feriestemningen. Vi har testet sju ulike kofferter, og det er store forskjeller på hvor godt de holder.

Laboratorietest

Smart børste best for plakk og tannkjøtt

Bytt til elektrisk tannbørste, er ofte tannlegens råd. Men hvor mye bedre blir det med en elektrisk tannbørste, og er det noen forskjell på ulike modeller? Testfakta Research har testet seks ulike modeller i premiumklassen. Resultatet bekrefter tannlegens råd, men viser også at noen modeller er klart mer effektive.

Laboratorietest

Luftrensere – en ren fornøyelse

Allergisk eller ikke – kvaliteten på inneluften blir stadig viktigere. En luftrenser kan gjøre stor forskjell, men produsentenes kapasitetsmål er ofte vanskelige å tolke, og det er ikke lett å sammenligne ulike fabrikater.

Laboratorietest

Rustas dusjhåndklær Emma

Testfakta Research har på oppdrag av Rusta AB gjennomført en laboratorietest av kvaliteten på dusjhåndklær. Hensikten med testen er å sammenligne kvaliteten på Rustas håndklær med noen av de større fabrikatene på markedet. Rustas håndklær klarer seg gjennomgående bra i testen og oppfyller kravene for Testfaktas kvalitetsmerking Verified Quality & Performance.

Laboratorietest

Robotstøvsugere – så godt gjør de rent

Ha ikke for høye forventninger når du kjøper robotstøvsuger, og vær nøye med hvilken maskin du velger. Testfaktas test av sju ulike merker viser at evnen til å gjøre rent varierer kraftig.

Laboratorietest

Store forskjeller i kvalitet mellom vinterdresser

Vil du at barnet ditt skal slippe å fryse i vinter, gjelder det å velge riktig vinterdress. Flere av årets plagg er ikke vanntette, til tross for at de lover det, viser Testfaktas test.

Laboratorietest

Flere regnsett lekker

Alle regnsett er tette når de er nye. Men etter en tids bruk er det flere som lekker, viser Testfaktas test.

Laboratorietest

Den beste bleien for babybaken

Det er større forskjell i pris enn i kvalitet mellom bleier, viser Testfaktas test. Det er mulig å spare tusenvis av kroner ved å velge riktig fabrikat.

Om Testfakta

Sedan 2001 har Testfakta underlättat köpbeslut och påverkat tillverkare genom oberoende tester, guider och journalistik.

Läs mer om Testfakta här.