Sommerens beste gassgrill - en stor test av seks merker

Sommerens beste gassgrill - en stor test av seks merker

Testfakta har testet seks mellomstore gassgriller av forskjellig fabrikat. Prisene varierer mellom 2000 og 9000 kroner. Foto: Jonas Ginter
Testfakta har testet seks mellomstore gassgriller av forskjellig fabrikat. Prisene varierer mellom 2000 og 9000 kroner. Foto: Jonas Ginter
For å måle varmen i grillene, plasserte laboratoriet ut varmesensorer på ulike punkter på risten og i lokket. Foto: Jonas Ginter
For å måle varmen i grillene, plasserte laboratoriet ut varmesensorer på ulike punkter på risten og i lokket. Foto: Jonas Ginter
Grillene ble tilsølt med marinade og stod på i ti minutter. Etterpå ble det vurdert hvor lett eller vanskelig det var å rengjøre dem. Foto: Jonas Ginter
Grillene ble tilsølt med marinade og stod på i ti minutter. Etterpå ble det vurdert hvor lett eller vanskelig det var å rengjøre dem. Foto: Jonas Ginter
Testvinneren Weber får minuspoeng fordi termometeret i lokket viser feil. Men sammenlagt karakter fra alle testmomenter holdt likevel til best i test. Foto: Jonas Ginter
Testvinneren Weber får minuspoeng fordi termometeret i lokket viser feil. Men sammenlagt karakter fra alle testmomenter holdt likevel til best i test. Foto: Jonas Ginter
Laboratorietest

Det er stor variasjon i varmeegenskaper, rustbestandighet og gassforbruk mellom ulike gassgriller. Og dyrere griller er ikke alltid bedre, viser Testfaktas test av seks merker.

Laboratorietest
Ola Jacobsen Publisert: 30 Jan, 2020

Med en gassgrill slipper du å vente på god varme, og du kan trylle frem en grillmiddag raskere enn du varmer kjøttboller fra fryseren. Men holder det med en økonomivariant, eller er det verd å bruke tre ganger så mye penger på en gassgrill fra et dyrere merke? Svaret er: Det spørs.

Testfakta har latt det tyske laboratoriet PZT teste grill- og varmeegenskaper, håndtering, rengjøring, gassforbruk og rustbestandighet hos seks ulike merker.

Når alle delmomenter regnes sammen, er det grillen fra Weber som får høyest karakter. I tillegg til å grille bra ruster den minst, er enklest å rengjøre og forbruker minst gass. Men det er et alvorlig problem: termometeret i lokket viser skikkelig feil. Det gir poengtrekk, men totalkarakteren holder likevel til en førsteplass.

Nest best er den rimelige Grillstar fra Bauhaus, som får høyere karakter enn den nesten tre ganger så dyre grillen fra Broil King. Grillstars sterkeste side er grill- og varmeegenskapene, og den har dessuten et lokktermometer som viser nesten helt riktig.

[PDF]

For å måle grill- og varmeegenskapene, plasserte laboratoriet varmesensorer på flere punkter i grillene. De registrerte oppvarmingstid, varmestabilitet og temperaturen på ulike steder på risten og i luften. Det siste er viktig, ikke minst ved såkalt indirekte grilling, når man ikke legger maten direkte over flammene, men ved siden av. Hvis man spør kokken og grillmesteren Bea Hultfeldt, som har konkurrert i både SM og VM i grilling, er dette alfa og omega for et godt resultat.

Bea Hultfeldt er kokk med fokus på bærekraftig gastronomi. Hun holder også grillkurs og leder landets første grill-lag med bare kvinner. Hun har konkurrert i både SM og VM i grilling. Foto: Linus Lindgren

– Med indirekte grilling bevarer du saftigheten i råvaren. Du tilbereder først langsomt, og etterpå, når kålroten eller sellerien er myk, eller kjøttet har fått en viss temperatur, vipper du det over for å få riktig overflate. Da kan du dessuten få skikkelig flotte grillstriper å skryte av!

At termometeret i lokket ikke stemmer, slik tilfellet er med grillene fra både Weber og Broil King, er dessverre ikke uvanlig, sier Bea Hultfeldt.
– Selv tør jeg aldri å stole på de innebygde termometrene, jeg kontrollmåler hele tiden. Jeg mener at det er lurt å kjøpe et separat risttermometer.

Noe annet som varierer kraftig mellom de ulike merkene, er hvor lett de har for å ruste.

For å teste dette, ble grillene sprayet med saltoppløsning og satt til side noen dager. Rustas og Landmanns griller klarte seg klart dårligst: Etter en uke hadde rusten begynt å synes på flere steder på disse, både utvendig og inni grillen. Testvinneren fra Weber hadde derimot nesten ikke rust i hele tatt, bare på avstillingsflaten på siden.

Landmann er også den grillen som bruker mest gass, hele ett kilo per time når alle brennerne får gå på fullt. Weber brukte minst, 0,64 kilo gass per time.

FAKTA OM TESTEN

Testfakta har gitt det tyske laboratoriet PZT i oppgave å teste seks mellomstore gassgriller.

Testen bestod av flere ulike deler, som igjen omfattet flere delmomenter:

Varmeegenskaper

Oppvarmingstid: Hvor lang tid tok det å få temperaturen ved risten opp til 250 grader.
Kontrollmåling av det innebygde termometeret i grillokket.
Maksimumstemperatur: Temperatur ved grillristen (brenner til høyre, venstre og i midten) etter 20 minutter med brennerne på maksimal effekt.
Varmestabilitet: Laboratoriet målte hvor mye temperaturen i grillen (under lokket og på risten) sank etter at lokket ble åpnet i 60 sekunder, samt hvor raskt temperaturen kom tilbake til opprinnelig nivå.
Indirekte grilling: De midterste brennerne ble slått av og de ytterste satt på fullt, deretter ble temperaturen målt på grillristen og i luften.
Varmefordeling over grillflaten: Temperaturen ble målt på tre punkter på risten når samtlige brenneren ble satt på maks. effekt, på halv styrke og på lav styrke.

Håndtering

Montering: Hvor mye kraft som måtte til for å montere grillen samt hvor lang tid det tok. Vurdering av instruksjoner og hvordan grillene var pakket.
Grillstyrke/gassregulering: Vurdering av hvor lett det var å justere nivået.
Dryppebrett: Hvor lett dryppebrettet var å tømme og gjøre rent.
Rengjøring: Grillene (risten) ble smurt med marinade og fikk brenne i ti minutter. Laboratoriet vurderte deretter hvor lett det var å rengjøre grillene.
Flyttbarhet: Vurdering av hvor lett det var å flytte på grillene etter at de var montert.

Korrosjonstest

Grillene ble sprayet med saltløsning (3 %) og ble deretter plassert i en garasje i en uke. Laboratoriet kontrollerte deretter hvilke deler som hadde begynt å ruste.

Gassforbruk

Laboratoriet målte gassforbruk per time når alle brennere (ikke eventuelle sidebrennere) ble satt på maks. effekt.                    

Fem tips fra kokken Bea Hultfeldt
  • Senk temperaturen og ikke stress
    – Generelt griller folk på for høy temperatur. Våg å senke temperaturen og la det i stedet ta litt lengre tid. Sleng på litt pølse først hvis du har det travelt og familien skriker etter mat!

  • Våg å prøve indirekte grilling og ”reversed sear”
    – Det er en myte at man må få stekeflate på kjøttet først for å "lukke porene" og dermed beholde saftigheten. Resultatet har blitt at folk sjokksteker kjøttet slik at det slipper fra seg væske. Begynn i stedet med indirekte grilling. La de ytre brennerne på grillen være på og de i midten av. Legg først råvaren i midten, ved siden av flammene på lav temperatur. Når den har riktig temperatur, vender du den over og ordner grillflaten.

  • Vet du ikke hvordan du skal gjøre det? Spør!
    – Ta et kurs! Og ikke vær redd for å spørre andre. BBQLovers.se er et fint forum for grillentusiaster, der man kan stille spørsmål.

  • Sats på gode råvarer
    I stedet for å kjøpe ferdige hamburgere – lag dine egne! Kanskje kan du til og med male karbonadedeigen selv. Våg å prøve nye stykningsdeler og ulike råvarer.

  • Ta vare på grillen og vær nøye med sikkerheten
    – Hold brennerne rene slik at hullene ikke tettes igjen. Brenn av grillristen med jevne mellomrom. Kost gjerne på deg en rist i støpejern hvis du ikke har det, det leder varme bedre enn rustfritt.
    – Vær nøye med sikkerheten. Gassbeholderne skal stå ved siden av grillen. Av og til ser jeg noen som plasserer gassbeholderne i skapet under grillen – det er livsfarlig. Hvis du for eksempel får en lekkasje på en slange, kan hele grillen eksplodere.

TABLE OF TEST RESULTS

Fler nyheter

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Luftrensere – en ren fornøyelse

Allergisk eller ikke – kvaliteten på inneluften blir stadig viktigere. En luftrenser kan gjøre stor forskjell, men produsentenes kapasitetsmål er ofte vanskelige å tolke, og det er ikke lett å sammenligne ulike fabrikater.

Laboratorietest

Robotstøvsugere – så godt gjør de rent

Ha ikke for høye forventninger når du kjøper robotstøvsuger, og vær nøye med hvilken maskin du velger. Testfaktas test av sju ulike merker viser at evnen til å gjøre rent varierer kraftig.

Laboratorietest

Store forskjeller i kvalitet mellom vinterdresser

Vil du at barnet ditt skal slippe å fryse i vinter, gjelder det å velge riktig vinterdress. Flere av årets plagg er ikke vanntette, til tross for at de lover det, viser Testfaktas test.

Laboratorietest

Flere regnsett lekker

Alle regnsett er tette når de er nye. Men etter en tids bruk er det flere som lekker, viser Testfaktas test.

Laboratorietest

Den beste bleien for babybaken

Det er større forskjell i pris enn i kvalitet mellom bleier, viser Testfaktas test. Det er mulig å spare tusenvis av kroner ved å velge riktig fabrikat.

Laboratorietest

Bilbarnestoler gir ulik beskyttelse

Riktig bilbarnestol kan være avgjørende når ulykken er ute. Testfaktas test viser at stolene gir ulik beskyttelse for barnet. – Det er ekstra tydelig når det gjelder kollisjon fra siden, sier professoren i trafikksikkerhet.

UPPDRAGSTEST
Laboratorietest

Penseltest avslører stor forskjell på effektivitet og resultat

At en malingspensel tar opp og slipper fra seg malingen på en kontrollert måte er avgjørende for ytelsen. I Testfakta Researchs store laboratorietest av malingspensler for bruk innendørs ble en videreutviklet utgave av Jordan Ultimate testvinnere.

Laboratorietest

Takbokser kan være livsfarlige i kollisjon

Flere vanlige takbokser består ikke Testfaktas kollisjonstest. Ski og støvler flyr som prosjektiler, eller så seiler hele boksen av.

Laboratorietest

Klassiker utklasser i saksetest

Det er verd å legge noen ekstra kroner i en klassisk merkesaks, viser Testfaktas test. Flere andre modeller klipper dårlig allerede som nye og blir raskt dårligere av slitasje.

Laboratorietest

God kattemat trenger ikke å koste skjorta

Ja – den dyrere kattematen er bedre. Men det er usikkert om premiummerkenes høye priser virkelig er begrunnet. Det viser Testfaktas laboratorietest av åtte ulike tørrfôr.

Om Testfakta

Sedan 2001 har Testfakta underlättat köpbeslut och påverkat tillverkare genom oberoende tester, guider och journalistik.

Läs mer om Testfakta här.