Kalkavleiringer, såpe- og tannkremflekker og fettbaserte flekker fra sminke og hudprodukter er det vi vanligvis sliter med når vi skal gjøre rent på badet.

Utvalget av rengjøringsmidler beregnet på baderom er stort, og reklamen lover ofte en mirakuløs effekt når det sprayes over den skitne overflaten. Men virkeligheten er ikke alltid den samme. Ulike midler har ofte ulike egenskaper. Det viser Testfakta Researchs laboratorietest som ble utført på oppdrag av produsenten Reckitt Benckiser.

Det uavhengige franske laboratoriet Eurofins ATS har utført testen i henhold til standardmetodene som er vanlige i bransjen. Det innebærer at testmomentene skal etterlikne virkelige forhold så langt det er mulig. Til å for eksempel måle kalkborttakingsevnen senkes en kalksteinsplate ned i middelet i ett minutt. Platens vektforskjell før og etter vitner om rengjøringsmiddelets kalkløsende effekt.

I den sammenlagte karakteren er det lagt størst vekt på evnen til å fjerne kalkflekker og såpeflekker, med en viss overvekt på kalkborttakingsevnen. Til sammen står de to egenskapene for mer enn halve karakteren.

Oppdragsgiveren Reckitt Benckiser produserer rengjøringsmiddelet Cillit Bang, som også får den høyeste sammenlagtkarakteren i testen. Resultatet ligger på linje med de testene Testfakta Research har fått utført de fem siste årene. Og det som gjør Cillit Bang til testvinner, er nettopp den overlegne kalkløsingsevnen.
Forklaringen ligger først og fremst i syreløsningens sammensetning. Dess mer effektiv syreløsning, dess bedre kalkborttaking.
Cillit Bang får også gode karakterer i momentet som måler evnen til å fjerne såpeflekker. Men i det momentet er ikke produktet like overlegent, og flere andre midler får like høye eller høyere karakterer enn testvinneren.

I et tredje moment har laboratoriet målt evnen til å fjerne fettbaserte flekker. Momentet viser tydelig at fettflekker av den typen som blant annet sminke etterlater, er vanskeligst å fjerne for denne typen rengjøringsmidler. De fleste produktene i testen får her lave eller veldig lave karakterer.  
– Dette er typiske baderomsrengjøringsmidler, som har til hovedoppgave å fjerne kalk. Derfor baseres sammensetningen  først og fremst på syreløsninger og tensider, ikke på midler som effektivt fjerner fett, sier Joëlle Talpin, testleder ved Eurofins ATS.  

Mange midler etterlater seg også spor. I et fjerde moment ble et speil sprayet med midlene og deretter skylt av med vann. Når speilet hadde fått tørke, ble mengden synlige spor og rester inspisert og vurdert. Alle midlene i undersøkelsen etterlater rester, men resultatene viser en relativt stor spredning, noe som også gjenspeiles i karakterene, som ikke når de store høydene.

I det avsluttende momentet undersøkte laboratoriet hvor skånsomt middelet er mot de vanligste materialene i baderommet, som keramiske flater, rustfritt stål, gummi, silikon og ulike typer plast. En håndfull midler får en noe lavere karakter fordi de har en viss påvirkning på sanitetsporselen ved at overflaten blir noe mattere.

– Det er en svak påvirkning som kan henføres til en ingrediens i løsningen, som for eksempel syreløsningens sammensetning, sier Joëlle Talpin.

Men ellers er midlene relativt skånsomme mot de ulike underlagene. Dette til tross for at man i testen lot dem virke i 24 timer i konsentrert form, noe som kanskje ikke helt samsvarer med virkeligheten.