Laboratorietestene av senger og madrasser utføres av EIM Ergonomie Institut München, RISE Research Institutes of Sweden og RISE IVF (Institutet för Verkstadsteknisk Forskning). Testene består av hovedmomentene ergonomi, mikroklima, utholdenhet, slitestyrke samt tekstilenes kvalitet og forekomsten av skadelige kjemikalier.
Testene utføres for alle typer senger og madrasser: rammesenger, kontinentalsenger, regulerbare senger, frittstående madrasser og overmadrasser.

A. Test av ergonomi og mikroklima (EIM)

1.   Prøving av sengens fjæringsegenskaper (elastiske egenskaper)

2.   Prøving av sengens trykkfordelende egenskaper (kontakttrykk)

3.   Prøving av sengens elastisitet og støtte for skulderpartiet

4.   Prøving av sengens elastisitet og støtte for kroppen

5.   Prøving av sengens mikroklima (pusteevne)

6.   Prøving av sengens varmeisolerende egenskaper

Samtlige delmomenter unntatt A5 og A6 gjennomføres både med og uten overmadrass (overtrekksstoff for frittstående madrasser). Prøve A3 og A4 utføres på tre ulike kroppstyper:

Kroppstype 1 (Smaller): Liten / lett tilsvarende ca. 155 cm / 50–55 kg

Kroppstype 2 (Medium): Middels stor / middels tung tilsvarende ca. 175 cm / 70–75 kg

Kroppstype 3 (Larger): Stor / tung tilsvarende ca. 185 cm / 85–90 kg

A1

 

 

 

 

 

 

 

 

Fjæringsegenskaper angir hvor hard eller myk fjæringen er og hvordan sengen tilpasser seg til kroppens kraftigste (tyngste) kontaktpunkter. Målingen gjøres i sengens soner for skuldre, hofte, korsrygg og hæler ved tre ulike trykk (100 N, 200 N og 300 N) og angis som en middelverdi i mm flex.

A2

 

 

 

 

 

 

 

 

Trykkfordelende egenskaper forteller hvordan madrassens overflate fordeler og reduserer trykket fra en bestemt kroppsdel. Måleverdiene viser til madrassens overflate, direkte underliggende materiale (polstring) og kjerne. Målingen gjøres ved ulike trykk i sengens soner for skuldre, hofte, korsrygg og hæler, og verdien angis som en middelverdi i N/cm.

A3

 

 

 

 

 

 

 

Elastisitet og støtte for skulderpartiet forteller hvor mye sengen gir etter og støtter skulderpartiet. Ved sideleie skal fjæringen under skulderpartiet gi tilstrekkelig etter slik at skulderen kan synke ned i madrassen og dermed bidra til at ryggraden beholder en rett linje mellom korsrygg og nakke. Ved ryggleie skal fjærene gi nok støtte til å hindre at skulderpartiet/øvre del av ryggen synker for langt ned og dermed fører til en bøying av den øvre delen av ryggraden (nakken).
Testen utføres med to ulike teststempler. Et for ryggleie med et areal på 400 x 200 mm, og et for sideleie med et areal på 200 x 100 mm. Stemplene belastes med ulikt trykk for å simulere tre ulike kroppstyper: 100 N for en liten/lett person, 200 N for en mellomstor/middels tung person og 250 N for en stor/tung person. Måleverdien angis i mm flex.

A4

 

 

 

 

 

 

 

Elastisitet og støtte for kroppen viser sengens evne til å gi støtte til ryggradens naturlige S-formede struktur. I ryggleie skal sengen gi tilstrekkelig støtte til de ulike delene av kroppen (støtte for svaien, fleksibilitet/støtte for bekken/ende og skulderparti) for å bevare ryggradens naturlige kontur. Testen utføres med et teststempel utformet som kroppens kontur fra baken og opp til nakken (lengde 600 mm og bredde cirka 250 mm med en svaidybde på cirka 25 mm). Stempelet belastes med ulikt trykk for å stimulere tre ulike kroppstyper. 350 N for en liten/lett person, 450 N for en mellomstor/middels tung person og 500 N for en stor/tung person. Måleverdien viser støtten i svaien og angis i Newton.

A5

 

 

 

 

 

 

 

Sengens pusteevne viser sengens evne til å avlede fuktighet/svette fra kroppen. Pusteevnen testes ved hjelp av en dukke som utsondrer fuktighet/svette som et normalt sovende menneske. Dukken plasseres under en standarddyne, og målingene gjøres kontinuerlig i 7 timer ved en romtemperatur på 21 grader Celsius. Pusteevnen baseres på måleverdien etter 7 timer og angis i prosent relativ fuktighet.

A6

 

 

 

 

 

 

 

Sengens varmeisolerende evne angir sengens evne til å holde på varmen fra kroppen. Isolasjonsevnen testes ved hjelp av en dukke som holder en kroppstemperatur tilsvarende et normalt sovende menneske. Dukken plasseres under en standarddyne, og målingene gjøres kontinuerlig i 7 timer ved en romtemperatur på 21 grader Celsius. Isolasjonsevnen baseres på måleverdien etter 7 timer og angis i grader Celsius.

 

B. Test av utholdenhet og styrke (RISE)

1.   Tretthetsprøving av fjæringsegenskaper

2.   Tretthetsprøving av seng, stamme og bunn

3.   Tretthetsprøving av sengeside

4.   Støtprøving av seng, stamme og bunn

5.   Tretthet i reguleringsmekanisme og motorer (regulerbare senger)

6.   Statisk belastning i oppfelt stilling (regulerbare senger)

7.   Støtprøving i oppfelt stilling (regulerbare senger)

Tretthets- og støtprøving (B1–B4) utføres med samme belastning og med samme antall sykluser for rammesenger, kontinentalsenger og regulerbare senger. Frittstående madrasser gjennomgår delmomentene B1–B3. Overmadrasser testes separat under delmoment C (se nedenfor). Vurdering av setning i sengens overflate etter tretthetsprøving gjøres både med og uten overmadrass. Prøving B5–B7 gjelder kun for regulerbare senger.

B1

 

 

 

 

 

 

 

 

Tretthet i fjæringsegenskapene testes ved at sengene utsettes for 45 000 overrullinger med en 140 kg tung trommel. Tretthetsprøvingen tilsvarer den belastningen senger utsettes for under cirka 10–12 års normal bruk.

B2

 

 

 

 

 

 

 

 

Tretthet i seng, stamme og bunn testes ved at sengene utsettes for 25 000 trykk med en kraft på 1 000 Newton. Trykkbelastningen skjer i midten av sengen og på sengens kort‑ og langside.

Etter tretthetsprøving av madrassen gjøres det målinger av høydetap (setning i mm) og forandringer i sengens hardhetsindeks (fjæringsegenskaper på en 10-trinns skala). Målingene av setningen utføres etter at sengen har hentet seg inn (5 timer etter fullført tretthetsprøving).

B3

 

 

 

 

 

 

 

 

Tretthetsprøving av sengens langside utføres ved å utsette de to langsidene av sengen for 25 000 trykk med en belastning på 1 Newton. Testen simulerer den påkjenningen sengen utsettes for når man sitter på kanten. Etter tretthetsprøving av sengesiden gjøres det målinger av høydetap (setning) på sidene av sengen.

B4

 

 

 

 

 

 

 

 

Støtprøving av seng, stamme og bunn simulerer større påkjenninger som for eksempel oppstår når barn hopper i sengen. I testen slippes en vekt på 35 kg fra 30 cm høyde på 6 ulike steder i sengen og 10 ganger på hvert sted.

Etter fullført tretthets- og styrkeprøving sprettes sengene opp og inspiseres for eventuelle skader på fjærer/lameller og pockets, mellomlag (skumlaget over fjærpakken), sengeramme og bunnribber.

B5 – B7 (regulerbare senger)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hodeenden og fotenden heves med henholdsvis 15 og 10 cm.
Statisk belastning på 90 kg i 10 sekunder. 10 ganger for hvert hjørne + 10 ganger i «kneleddet». Belastningen gjøres 20 cm diagonalt inn fra respektive hjørne + 20 cm inn fra respektive langside i «kneleddet». Statisk belastning tilsvarer belastningen av en tung person som setter seg i sengen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Kantprøving (90 kg) på samme punkter som den statiske belastningen (500 trykk i respektive hjørne + 500 trykk i respektive side av «kneleddet»). Belastning tilsvarende en person på 90 kg som setter seg på sengen.
Funksjonskontroll etter fullført prøving av seng.
Tretthetsprøving der sengen heves og senkes i hode‑ og fotende 1000 ganger. Sengen belastes tilsvarende en person som veier 120 kg.
Gjentakelse av statisk belastning, kantprøving og påfølgende funksjonskontroll ifølge punkt 1 til 4 ovenfor.

 

C. Test av skumseksjoner og tekstiler (RISE & RISE IVF)

1. Kompresjonstest av madrasskjerne

2. Overtrekksstoffets slitestyrke (nupping og lodannelse)

3. Analyse av helsefarlige kjemikalier

C1

 

 

 

 

 

 

Elastisiteten i overmadrassens kjerne (skum) testes med samme metode uansett materiale (lateks, kaldskum eller memory-skum). Overmadrassens kjerne komprimeres i fuktig og varmt miljø for å simulere trykket fra en person som ligger i sengen. Dårligere skummaterialer får en varig setning etter kompresjonstesten og mister spensten.

C2

 

 

 

 

 

 

 

Overtrekksstoffet utsettes for slitasje i opptil 5000 sykluser for å vurdere motstand mot nupping og lodannelse.

C3

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjemisk analyse for helsefarlige stoffer basert på relevante deler av OEKO-TEX 100.

 

Karaktersetting og vekting av testresultat

Resultatene fra de ulike delmomentene i testen vurderes på en skala fra 1 til 10, der 10.0 er best og 6.0 godkjent/middels. Karaktersetting og vekting av de ulike delresultatene gjøres i samråd med utførende laboratorier. Karakterene fra de ulike delmomentene slås sammen til en totalkarakter med følgende vekting: