Kokkekniven er det ultimate symbolet på den økte interessen for matlaging. Utvalget er enormt, og det samme er prisspennet. Alle vet også hvilken forskjell en god og skarp kniv gjør når man for eksempel skal hakke og kutte opp råvarene til høstens kjøttgryte. Er det da mulig å få en god kokkekniv uten å måtte punge ut med flere tusen kroner, som de fineste merkene ofte koster?
Testfakta Research har på oppdrag av den finske fabrikanten Fiskars fått testet ti kniver under 1000 kroner ved det uavhengige tyske laboratoriet VPA Prüf- und Zertifizierungs GmbH i Remscheid. Testen følger standardprotokollen og har blant annet testet skarphet, skarphet etter omsliping, bøyefasthet og korrosjon.
Stålets kvalitet og sammensetning er svært viktig for et knivblad. Høyt karboninnhold gjør stålet hardere, noe som også gir mulighet for skarpere sliping. Men høyt karboninnhold kan også gjøre bladet sprøere og mer ømfintlig for rust. Det som gjør at testvinneren Fiskars Hard Edge utmerker seg, er at karboninnholdet er lavest i testen. Årsaken til at det likevel var mulig å slipe bladet skarpere enn mange andre kniver i testen, er ifølge produktansvarlig hos Fiskars at de har utviklet en patentert teknologi som forsterker bladet ved kniveggen og holder lenger på skarpheten. Fiskars hevder at de på denne måten har klart å utvikle en kniv som kan måle seg med kniver der bladet produseres i betydelig dyrere stål, både når det gjelder skarphet og levetid.
[PDF]
Hard Edge er også den letteste kniven, noe som gjør at den kan føles litt vanskelig å styre når man for eksempel skal hakke grønnsaker. Den «skarpeste kniven i skuffen» direkte fra fabrikk er ellers Tefals, men den får til slutt lavere karakter fordi den ikke takler omslipingen like godt som Fiskars, Anders Petter og Ikea. Det skal understrekes at omslipingen har blitt utført med de samme enkle midlene som de fleste vanlige forbrukere benytter. Den er altså ikke utført av en profesjonell knivsliper, men med en våtstein som kan stilles i samme vinkel som knivbladet. Ved vurderingen av omslipingen er det derfor lagt stor vekt på hvor lenge den nye skarpheten holder, og i denne beregningen ligger IKEA og Fiskars langt foran konkurrentene. IKEAs kniv er svært skarp, men taper på at den har tykkere egg.
Totalt sett har det gått bra å få god skarphet på de fleste knivene, også når skarpheten var dårlig fra fabrikk. Totalkarakterene ligger også nær hverandre. Den dårligste kniven i testen – Exxent – utmerket seg allerede fra fabrikken med dårlig skarphet og grov egg. Dessuten viste den sprekker i bladet etter korrosjonsbadet, der bladet ble dyppet i en 60-graders saltløsning i seks timer.
I de andre testmomentene, som bøyefasthet og holdbarhet ved fall mot et steinunderlag, fikk samtlige kniver godkjent, med enkelte defekter for Mac og Wilfa. Knivene som produsentene hadde klassifisert som maskinoppvasksikre, ble kjørt 50 sykluser i en oppvaskmaskin. Utseende eller funksjon bør være intakt etterpå, men testen viste at både Sabatiers og Tefals utseende var svært negativt påvirket.
En generell konklusjon fra testen er at det er mulig å finne en god kokkekniv for noen hundrelapper, og ved å lære seg å slipe kniven på riktig måte kan man opprettholde både skarphet og lang levetid.
