Svevestøv fra avgasser og dekk fører til at stadig flere byer innfører begrensninger for biltrafikk. I Stockholm er det for eksempel forbudt å bruke piggdekk i særlig utsatte gater. I Tyskland diskuteres et fremtidig forbud mot dieselbiler i byer. Men også våre egne boliger er en stor kilde til skadelige luftforurensninger. Her slipper byggematerialer, møbler og klær fra seg støv og noen ganger også skadelige kjemikalier. En del mennesker sliter dessuten med pollenallergi. De mikroskopiske partiklene forekommer ikke bare utendørs, de følger med klærne våre og kommer inn gjennom åpne vinduer og ventilasjon.
Mange bruker luftrenser for å redusere problemene. Men luftrenseren blir også et stadig vanligere innslag i forbrukernes hjem der ingen er plaget av allergier eller har luftveisproblemer. Tilbudet av både produsenter og modeller har også økt kraftig. Som forbruker er det ikke alltid lett å tolke og sammenligne de ulike tekniske beskrivelsene av kapasiteten som produsentene velger å fremheve.
Hva kreves av en luftrenser?
Det grunnleggende spørsmålet er selvsagt luftrenserens evne til å rense luften. Men hva betyr egentlig mål som kubikkmeter luft per time eller rommets areal i kvadratmeter for resultatet?
Ulike produsenter og forhandlere har også ulike anbefalinger for hvor mange ganger luften i rommet bør renses per time. Det svenske Astma- och Allergiförbundet har utarbeidet retningslinjer som henvender seg til alle typer forbrukere. De tar blant annet hensyn til både luftrenserens ytelse og tekniske egenskaper, som for eksempel lydnivå og energiforbruk. En luftrenser som brukes i et soverom bør kunne rense luften to ganger i timen. Lydnivået skal ved denne effekten helst ikke overstige 37 desibel, noe som omtrent tilsvarer lyden fra en vanlig mekanisk ventilasjon i en bolig.
For å finne ut om produsentene lever opp til de grunnleggende kravene, har Testfakta Research på oppdrag fra produsenten Blueair gjennomført en sammenlignende laboratorietest av luftrensere på det nordiske og britiske markedet.
Kapasitetsmessig representerer utvalget luftrensernes mellomsegment. Produsentenes kapasitetsangivelser varierer kraftig, og bransjen mangler en enhetlig måte å oppgi verdier på. Noen modeller oppgir kapasiteten i kvadratmeter, andre i kubikkmeter. Og ofte oppgis bare hvor gode de er på å sirkulere luften i rommet, ikke hvor gode de er på å rense luften.
Slik testet vi ...
Testene er utført av de akkrediterte og uavhengige laboratoriene Intertek Testing & Certification og IBR Laboratories i Storbritannia. De er inndelt i fire momenter: luftrensing ved 37 desibel, luftrensing ved maksimal effekt, brukervennlighet og ozonutslipp. Luftrensingen gjelder evnen til å rense luften for pollen og støv.
... og fikk ut tydelige resultater
I den samlede vurderingen av utfallet veier luftrensekapasiteten av naturlige årsaker tyngst, uansett effektnivå. Kort sagt viser testresultatene svært stor variasjon i evnen til å rense luften. Det er i noen tilfeller også store avvik mellom effekten som oppgis av produsentene og den som oppnås i testen. Et eksempel på dette er Stadler Form, som på maksimal effekt oppgir at den klarer et rom på 50 kvadratmeter, men som bare når opp til 14 kvadratmeter.
Den klart beste målte luftrensekapasiteten har Blueair Classic 405. Allerede på lav effekt klarer Blueair å rense luften i et rom på 41 kvadratmeter, sammenlignet med 5–24 kvadratmeter for de øvrige.
Luftrenseren Airfree P100 viste ingen merkbar luftrenseeffekt på pollen og støv i laboratoriets test. Airfree produserer nesten ingen merkbar luftstrøm, ettersom den ikke har vifte. Airfree har en teknologi som bygger på luftkonveksjon og forbrenning av forurensninger ved hjelp av et varmeelement som varmer opp inntaksluften til 200 °C. Ifølge Airfree kan man ikke måle produktets ytelse med den metoden som er benyttet i testen vår, ettersom den ikke filtrerer, men ødelegger forurensningene i luften. For å måle Airfrees effekt må luften gjennomgå en mikrobiologisk analyse, noe som tyder på at den bare vil ha effekt på bakterier og andre mikroorganismer og ikke på pollen og støv.
Også brukervennligheten ble undersøkt
Ved vurdering av luftrensernes brukervennlighet har laboratoriets eksperter blant annet evaluert utformingen av kontroller og knapper, og hvor enkelt det er å skifte filter. De fleste luftrenserne er ganske enkle å bruke, men filterbytte kan være litt vanskelig på noen modeller. Blant annet dras totalkarakteren for Wilfa og Blueair noe ned på grunn av et mer komplisert filterbytte.
Ozongass ikke noe problem
Nettopp ozon og luftrensere har vært flittig debattert. Ozon kan dannes av luftrensere som bruker en filterteknikk der luften renses ved at partiklene lades (ioniseres). Ozonet dannes når også luften som inneholder partikler blir ionisert. EU har tydelige retningslinjer, ozon som overstiger bestemte grenseverdier kan være helsefarlig. Men testen viser at ingen av luftrenserne oversteg noen slike grenseverdier.
