Forbrukerjord er et voksende produkt på markedet. Stadig flere oppdager nytten og gleden ved å dyrke selv, fra å ha en stikling i vinduskarmen til store kjøkkenhager. De fleste hjemmedyrkere foretrekker plantejord i pose. Den er lett å frakte og oppbevare. Dessuten vet man hva man får. Eller? Det finnes et hav av merker, kvaliteter og typer for ulike formål. Man behøver ikke å være nybegynner for å bli i tvil.

For å ha en sjanse til å få oversikten, må du først bestemme om du har tenkt å starte fra frø, stiklinger eller pluggplanter. Små frøplanter og stiklinger trenger luft, og jo eldre planten blir, desto mer vann og fremfor alt næring trenger den. Når du vet hva du skal dyrke, spør gjerne personalet på en planteskole, hagesenter eller blomsterbutikk hva de anbefaler til det du har tenkt å dyrke.

Eller les deg opp på hva planten din trenger når det gjelder pH-verdi, næringsinnhold og struktur: disse egenskapene er kort sagt de viktigste for jorden og bør være oppgitt på emballasjen.

pH-verdien, jordens surhetsgrad, påvirker plantenes evne til å ta opp næringsstoffer (pH 5,8 er best for de fleste planteslag, men det meste innenfor intervallet 5,0 til 7,0 blir ansett for å fungere bra).

Det er viktig at jorden plukker opp alle næringsstoffer, men det aller viktigste er nitrogen og fosfor.

Strukturen er viktig, fordi den avgjør hvor mye vann og luft som kan finnes tilgjengelig. Jorden skal være lett å håndtere og skal ikke veie for mye. Lite fast materiale og mye porer av ulik størrelse er derfor ideelt. Derfor produseres plantejord i stor grad av organisk materiale: for eksempel torv-, kokos- og trefibre eller kompost. Med tiden brytes dette ned av mikroorganismer. Da blir jorden mer kompakt, til den til slutt ikke lenger kan forsyne planterøttene med oksygen. Da får ikke røttene lenger puste. Plantejord bør derfor betraktes som en ferskvare.

Jordblandingene komprimeres for ikke å ta så stor plass, og selges i hardt lukkede pakninger. Først når posen åpnes og innholdet røres opp, kan vi virkelig kjenne jordens struktur, farge og lukt.

Den kan da være bløt, kompakt eller tørr og inneholde mer eller mindre grove bark- eller trebiter som kan være bra for strukturen. Vanlige tilsetninger er sand, små lecakuler, leiregranulat eller langtidsvirkende næringskorn. Når det derimot er jord som er finmalt som snus og bare inneholder små partikler, er det negativt, mener Helena Karlén, som er testleder ved Svenska Lantbruksuniversitet (SLU) i Alnarp. Årsaken er at en slik jord pakker seg lettere, lett blir for våt og får feil balanse av luft- og vannholdende porer.

Er det noe man skal være oppmerksom på eller unngå når man kjøper plantejord i poser?

- Jorden må absolutt ikke være våt. Det er bedre om den er litt tørr, siden det alltid er mulig å tilføre vann. Bløt jord er oksygenfattig, og slik jord bør man lukte på. Nedbrytningsproduktene lukter mer eller mindre ille, som råtne egg. Lukten må ikke forveksles med dyregjødsel, som også lukter, men ikke på den måten, sier Helena Karlén, forsker ved SLU.