Slik tester vi - Joggesko

logo
Measuring compression

Det siste test av joggesko ble utført av Institute of Sport and Movement Sciences ved Universitetet i Duisburg-Essen i Tyskland på vegne av Testfakta.

 

Published: 4 apr, 2023

Målet med studien var å teste og evaluere skoenes materiale og konstruksjon, biomekaniske egenskaper og generelle løpeegenskaper.

Testingen omfattet følgende parametere:

  • Energiretur (rebound)
  • Demping (inkludert kompresjon og deformasjon)
  • Kjøreegenskaper

Energiavkastning
Energiavkastning - det vil si kapasiteten til en sko til å generere tilbakeslag etter å ha slått bakken - ble vurdert i hældelen av skoen. Målingen ble utført ved hjelp av en spesiell slaganordning som slipper en vekt på 8,4 kg mot en liten trykkplate som hviler på innsiden av skoen. Et måleinstrument registrerer kraften eller energien i returen, uttrykt i prosent. En energiretur på 50 % betyr at skoen returnerer halvparten av kraften den mottar når den treffer bakken (‘bakkereaksjonskraften’). Det ble gjort totalt 30 mål for hver skomodell: for tre skostørrelser var det fem målelementer på hver sko, høyre og venstre.

Demping
Dette ble testet på to måter:

Kapasiteten til skoene til å dempe støtet ved å treffe bakken ble målt ved hjelp av et panel med løpere på en tredemølle, utstyrt med sensorer som måler trykkkraften til fotstøtet. Elleve løpere med en gjennomsnittsvekt på 64 kg og snitthøyde på 169 cm løp fem ganger, med kontrollert hastighet (12 km/t), iført hvert par sko i utvalget. Dempingskapasitet, uttrykt som kroppsvekt per sekund, ble beregnet individuelt basert på løperens vekt: jo lavere verdi, desto bedre dempingskapasitet. Kroppsvekt per sekund er det platen måler - jo mer skoen demper (absorberer) støtet, jo lavere er kroppsvekten per sekund som når platen.

Dempingsmaterialet til skoene ble også testet ved å måle hvor mye av hældelen deres som var komprimert eller deformert - det vil si graden av komprimering av materialet når det treffer bakken. Denne målingen ble utført ved bruk av det samme utstyret som registrerte energireturen til skoene. En spesiell slaganordning på 8,4 kg ble løsnet mot en liten trykkplate som hviler mot innsiden av skoen, og et måleinstrument registrerte hvor mye (i mm) skoen ble komprimert ved sammenstøtet. Totalt ble det tatt 30 mål for hver skomodell: fem mål på både høyre og venstre sko, i tre skostørrelser.


Høyere kompresjon bidrar til bedre demping, siden materialet kan absorbere mer av støtet enn en sko som ikke komprimerer like mye.

Løpekvaliteter
Elleve erfarne løpere (kvinner i gjennomsnitt 23 år, veier 64 kg og 169 cm høye) testløp de forskjellige skoene på en løpebane og en grusbane.

Alle de 11 løperne testet alle de åtte skomodellene. Etter hvert løp ble de bedt om å fylle ut et spørreskjema med ti spørsmål om deres oppfatning av de generelle løpeegenskapene, stabiliteten og dempingen til skoene.

Tolking og vurdering av resultater
Resultatene fra de ulike komponenttestene ble tolket og gradert i samråd med laboratoriet som utførte dem. De ulike parametrene som ble testet ble vektet som følger for å gi en samlet vurdering:

  • Rebound: 20 %
  • Demping: 30 %
  • Løpeegenskaper: 50 %