Luftrensere blir stadig vanligere i boliger, og produsentenes utvalg av produkter øker raskt. Det gjør også løftene om luftrensernes ytelse, ofte deklarert med kompliserte tekniske betegnelser og forkortelser som er vanskelige å forstå for en vanlig forbruker. Fraværet av en ensartet og lettforståelig måte å deklarere kapasitet og ytelse på, gjør det vanskelig å sammenligne og finne riktig produkt blant produktene som er på markedet.
Testfakta har på oppdrag fra den sørkoreanske produsenten Coway testet og sammenlignet et utvalg av 13 luftrensere med en deklarert kapasitet for mellomstore rom som tilsvarer 250–350 kubikkmeter ren luft per time – i bransjen betegnet som CADR (Clean Air Delivery Rate).
Testene er utført ifølge en standardprotokoll ved to uavhengige laboratorier i Storbritannia – SGS IBR og Intertek. Fokuset har vært luftrenserens evne til å rense luften for allergene partikler som pollen og finstøv. Målingene er gjort mens luftrenserne har gått på maksimal effekt og på den effektinnstillingen som ikke medfører et forstyrrende lydnivå.
[PDF]
Ifølge Asthma and Allergy Nordics retningslinjer bør en luftrenser være i stand til å rense luften i et rom minst to ganger i timen. For å takle et mellomstort rom på 50 kvadratmeter, med en takhøyde på 2,4 meter, kreves det da en kapasitet på minst 240 kubikkmeter ren luft i timen. Med tanke på at luftrenseren ofte står i et soverom, er det viktig at den kan levere ren luft ved et lydnivå som ikke er forstyrrende. Ifølge WHO går grensen for søvnforstyrrende bakgrunnslyd allerede ved 30 dB, omtrent som svak vindsus. I våre målinger har vi gått ut fra et lydnivå på 37 dB så nært som en meter fra luftrenseren, noe som tilsvarer cirka 30 dB på to meters avstand.
— De fleste luftrensere har trinnvis effektinnstilling, og vi måtte derfor måle på hvert trinn for å finne innstillingen som ga 37 dB eller det som er nærmest under, sier Stephen Higgins, ingeniør i Intertek.
Ved maksimal effekt var avviket i lydnivå drøye 10 dB. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i realiteten betyr det et opplevd lydnivå som er nesten fordoblet. En luftrenser som ligger rundt 60 dB, støyer altså dobbelt så mye i våre ører som en på 50 dB, fortsetter Stephen Higgins.
Til tross for en kapasitet som var likeverdig på papiret, viste testen store forskjeller i luftrensingsevne. De beste luftrenserne klarte å produsere 170–180 kubikkmeter ren luft allerede ved 37 dB, noe som er langt mer enn den dårligste klarte på maksimal effekt og et lydnivå på nærmere 50 dB.
Rensekapasiteten for partikler styres i stor grad av filterets overflate, noe som forklarer hvorfor filtrene er utformet som et trekkspill. Men også typen av filter spiller inn. I tillegg til en form for HEPA-filter har noen fabrikater også aktivt kull som fjerner gassformede stoffer og dufter, eller en ioniserende teknologi som gjør at partiklene lettere setter seg fast i filteret.
— I luftrensingstesten har vi brukt både støv og pollen for å dekke et bredt spekter av partikkelstørrelser med ulike egenskaper. De minste partiklene måler ned til 0,5 mikrometer og tilsvarer finstøv eller luftforurensninger i bymiljø. I resultatene kan vi se ganske tydelige forskjeller i filterteknologien, der noen fabrikater har større problemer med å fange inn de små partiklene, sier Simon Harkis, laboratoriesjef hos SGS IBR.
Fire fabrikater utmerker seg som bedre enn de andre – Coway, Vax, Philips og Winix. Best sammenlagt er Coway, takket være svært god ytelse på støv og finpartikler, både ved 37 dB og ved maksimal effekt.