I 2020 ble det stjålet drøyt 77 000 sykler i Sverige, viser en undersøkelse som nylig ble gjennomført av forsikringsselskapet If sammen med fersk statistikk fra det svenske Brottsförebyggande rådet (Brå). Drøyt 12 prosent av de anmeldte tyveriene gjaldt elsykkel.
Ifølge samme kilde må annenhver svenske regne med å bli frastjålet sykkelen en eller annen gang i løpet av livet. Samtidig er oppklaringsprosenten i praksis null.
Brås langsiktige statistikk (2006–2019) viser at det i de senere årene har vært en viss økning i andelen av husholdninger som rammes av sykkeltyverier. I vår rapporterte også tidsskriftet Hem & Hyra at tyveriene i Sverige ifølge politiets egne tall har økt med ti prosent i 2020, sammenlignet med 2019.
Enn så lenge finnes det ingen samlet analyse av hvordan pandemien har påvirket sykkeltyveriene. Men sykkelinteressen ser i hvert fall ut til å ligget på topp hele veien. Forhandlerne har rapportert om en kraftig økning i nysalget, noe som både kobles til at det har vært frarådet å reise kollektivt, og en generelt økt interesse for friluftsliv.
Samtidig har fabrikantene hatt problemer med leveransene. Dette har ifølge mange analytikere økt etterspørselen på bruktmarkedet, der mange stjålne sykler havner i mer eller mindre organiserte former, ofte formidlet via salgssidene.
Statistikk eller ikke: det grunnleggende spørsmålet for den vanlige sykkeleieren er selvsagt hvordan man selv kan forebygge tyveri mest mulig effektivt. En god lås eller en kombinasjon av låser som på ulike måter hindrer eller forsinker den frekkeste sykkeltyven, er en tilbakevendende anbefaling fra både politi og forsikringsselskaper.
[PDF]
Så hvilken lås bør man da velge? Laboratoriet RISE, Research Institutes of Sweden, har på oppdrag av Testfakta testet åtte sykkellåser fra kjente merker på det svenske markedet. Låstypene er bøyle, foldbar og kjetting. Bare en av låsene (Decathlon) mangler SBSC-merking (se faktaboks).
Testen fokuserer på sikkerhet, men tar også hensyn til brukervennlighet i sluttvurderingen ved karaktersettingen.
Testmomentene har tatt utgangspunkt i låser som er montert på sykkelen, for å etterligne de virkelige forutsetningene for både å bruke og få opp låsen. Metodene og verktøyene tilhører sykkeltyvens vanlige arsenal: skrutrekker/hammer, boltesaks (simulert med trykk), kjølespray/hammer og til slutt vinkelsliper.
Tidsfaktoren er viktig ved alle typer tyverier. Derfor har de ulike momentene fått en maksimumstid å forholde seg til. For eksempel var maksimumstiden for vinkelsliperen 60 sekunder, noen den klarte med glans i samtlige tilfeller.
Vinkelsliperen er også uten tvil sykkeltyvens viktigste verktøy. I løpet av 8–21 sekunder åpner den alle låser i testen.
I de øvrige momentene motsto låsen verktøy og metoder godt, noe som tyder på en relativt høy sikkerhet for å hindre for eksempel den spontane tyven.
[PDF]
Det som fremfor alt utgjør en forskjell i låsens sikkerhetsevne i testen, er motstanden i klippeprøven (boltesaks-simuleringen), samt hvor raskt vinkelsliperen skjærer gjennom stålet. Men selv om motstanden i klippet er forskjellig, kreves det en kraft som er nesten umulig å oppnå med en vanlig boltesaks.
Det kan også konstateres at de billigste låsene – Asaklitt og Kayoba – får de høyeste karakterene i en ellers relativt jevn og høy karaktervurdering.
Omvendt får den dyreste låsen – Axa – lavest karakter.
Decathlon, som ikke hadde SBSC-merking, havner på midten i testen. Den er størrelsesmessig mindre enn de andre og har den klart laveste vekten, men motstår likevel vinkelsliperen forholdsvis godt.
